Religionsviter og skeptiker Asbjørn Dyrendal har ikke så mye til overs for svaret fra NIFAB. Les mer her.

NIFAB svarer på professorkritikken

NIFAB har nå svart formelt på kritikken de fikk i mars av femten professorer i biologi og medisin. Skeptiker og religionsviter Asbjørn Dyrendal er ikke imponert.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.04.2009 kl 09:20

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

NIFAB (Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling) ble i mars skarpt kritisert av femten professorer i biologi og medisin for gi alternativ medisin et statlig kvalitetsstempel som er ensidig og misvisende. Kritikken kom fram i et brev fra professorene som var stilet til Helse- og omsorgsdepartementet

Redaktør i NIFAB, Ola Lillenes, svarte kort på kritikken rett etter at brevet ble kjent, men nå har NIFAB laget et formelt svar som er sendt til departementet.

Svaret er datert 30. mars og er forfattet av professor Vinjar Fønnebø fra NAFKAM, Bjørn Straume, instituttleder ved samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø og NIFAB-redaktør Ola Lillenes.

- Tar ikke kritikk på hovedpunktene

Førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NTNU Asbjørn Dyrendal, som også er blant protestunderskriverne, kommenterte saken i går på bloggen til Foreningen Skepsis.

Han er ikke spesielt imponert over svaret NIFAB kommer med.

- Selv om det er positivt å notere seg at de har gjort visse forbedringer, er det to elementer der de ikke later til å ta selvkritikk, og det er hovedkritikken om tendensiøsitet i presentasjon av forskning samt en for sterk avhengighet av alternativbehandlere, skriver Dyrendal.

Han konkluderer med at NIFAB fortsatt virker mer interessert i å formidle positiv informasjon om alternativ behandling, enn forskning som tyder på at slik behandling ikke har noen effekt.

Bakgrunn:

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse