Nettverk krever 18-årsgrense for omskjæring

– Vi mener at gutter blir diskriminert ved at de ikke nyter samme beskyttelse av kjønnsorganet som jenter, sier sier Mats Fernando Liland, talsperson for Stopp Omskjæring til Dagsavisen. FOTO: Scanpix/Microstock

Nettverk krever 18-årsgrense for omskjæring

Nettverket «Stopp omskjæring» krever 18 års aldersgrense når lov om rituell omskjæring på offentlige sykehus trer i kraft 1. januar.

Tekst:

Publisert:

Konsekvensene av omskjæring av gutter kan være så alvorlige at det krever samtykke, mener nettverket.

– Inngrepet er irreversibelt og kan føre til problemer med både ereksjon og orgasme. Flere menn føler seg krenket fordi de ikke fikk velge selv, sier Mats Fernando Liland, talsperson for Stopp Omskjæring til Dagsavisen.

Nettverket frykter at dagens antall på 2.000 omskjæringer i året vil øke kraftig når autorisert helsepersonell pålegges å utføre inngrepet.

– Vi mener at gutter blir diskriminert ved at de ikke nyter samme beskyttelse av kjønnsorganet som jenter. Et økende antall jøder og muslimer lar være å omskjære guttebarn. Noen føler seg likevel presset. En aldersgrense kan bidra til at de står imot presset, sier Liland.

Barneombudet har ment at aldersgrensen bør være 15 eller 16 år.

Bør reservere seg

– Vi oppfordrer helsepersonell til å bruke muligheten til å reservere seg – og i alle fall ikke tilby inngrepet til spedbarn. Selv når inngrep utføres på sykehus, påføres barnet smerte og utsettes for risiko for alvorlige komplikasjoner. I verste fall kan barnet dø, sier Liland.

Norsk barnelegeforening og Barneombudet er sterkt kritiske til den nye loven og mener den bryter med FNs barnekonvensjon. Barnelegeforeningen vil respektere loven, men mener likevel at rituell omskjæring bryter med medisinsk-etiske prinsipper og ikke bør prioriteres av offentlige sykehus.

Egenandel

Selve inngrepet koster sykehusene mellom 8.000 og 10.000 kroner, men hva egenandelen blir er ikke avklart. Både Frp og Ap signaliserte i vår at de ønsket full egenbetaling for inngrepet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har ikke bestemt hvor høy egenandelen blir.

– Vi er i spennet fra en symbolsk egenandel til å dekke hele kostnadene. Jeg er opptatt av at egenandelen ikke skal være så høy at tilbudet ikke blir brukt, samtidig som vi sender et signal om at dette ikke er blant de medisinske oppgavene som er viktigst, sa Høie til Aftenposten i vår. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

 
Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Annonse
Annonse
Annonse