Nettverk krever 18-årsgrense for omskjæring

– Vi mener at gutter blir diskriminert ved at de ikke nyter samme beskyttelse av kjønnsorganet som jenter, sier sier Mats Fernando Liland, talsperson for Stopp Omskjæring til Dagsavisen. FOTO: Scanpix/Microstock

Nettverk krever 18-årsgrense for omskjæring

Nettverket «Stopp omskjæring» krever 18 års aldersgrense når lov om rituell omskjæring på offentlige sykehus trer i kraft 1. januar.

Tekst:

Publisert:

Konsekvensene av omskjæring av gutter kan være så alvorlige at det krever samtykke, mener nettverket.

– Inngrepet er irreversibelt og kan føre til problemer med både ereksjon og orgasme. Flere menn føler seg krenket fordi de ikke fikk velge selv, sier Mats Fernando Liland, talsperson for Stopp Omskjæring til Dagsavisen.

Nettverket frykter at dagens antall på 2.000 omskjæringer i året vil øke kraftig når autorisert helsepersonell pålegges å utføre inngrepet.

– Vi mener at gutter blir diskriminert ved at de ikke nyter samme beskyttelse av kjønnsorganet som jenter. Et økende antall jøder og muslimer lar være å omskjære guttebarn. Noen føler seg likevel presset. En aldersgrense kan bidra til at de står imot presset, sier Liland.

Barneombudet har ment at aldersgrensen bør være 15 eller 16 år.

Bør reservere seg

– Vi oppfordrer helsepersonell til å bruke muligheten til å reservere seg – og i alle fall ikke tilby inngrepet til spedbarn. Selv når inngrep utføres på sykehus, påføres barnet smerte og utsettes for risiko for alvorlige komplikasjoner. I verste fall kan barnet dø, sier Liland.

Norsk barnelegeforening og Barneombudet er sterkt kritiske til den nye loven og mener den bryter med FNs barnekonvensjon. Barnelegeforeningen vil respektere loven, men mener likevel at rituell omskjæring bryter med medisinsk-etiske prinsipper og ikke bør prioriteres av offentlige sykehus.

Egenandel

Selve inngrepet koster sykehusene mellom 8.000 og 10.000 kroner, men hva egenandelen blir er ikke avklart. Både Frp og Ap signaliserte i vår at de ønsket full egenbetaling for inngrepet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har ikke bestemt hvor høy egenandelen blir.

– Vi er i spennet fra en symbolsk egenandel til å dekke hele kostnadene. Jeg er opptatt av at egenandelen ikke skal være så høy at tilbudet ikke blir brukt, samtidig som vi sender et signal om at dette ikke er blant de medisinske oppgavene som er viktigst, sa Høie til Aftenposten i vår. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

 
Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.

Forbrukerombudet varsler ny kontrollrunde overfor alternative behandlere

Har ikke lov til å hevde effekt. Mange følger ikke reglene.