Nesten dobbelt så mange ateister i USA på sju år

I morgen skal USAs ateister og ikke-religiøse samles i Washington DC. Sist de gjorde det var i 2012. FOTO: Reason Rally

Nesten dobbelt så mange ateister i USA på sju år

I morgen er det Reason Rally, og Pew Research Center presenterer «ti fakta om ateister».

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.06.2016 kl 19:10

Se bildet større

Slik ser de ferskeste tallene ut for ateisme og ikke-religiøsitet ut i USA.

I morgen, lørdag 4. juni, arrangeres Reason Rally i Washington DC for andre gang. Den første gangen ateister og sekulære samlet seg i hovedstaden, kom det mellom 10 og 20.000. Denne gangen er det ventet langt flere.

Pew Research Center markerer anledningen ved å lansere «ti fakta om ateister».

1 – Dobling i antallet

Antallet ateister i USA nesten doblet seg mellom 2007 og 2014, fra 1,6 prosent av befolkningen i 2007, til 3,1 prosent i 2014. De som kaller seg agnostikere har økt fra 2,4 til fire prosent i samme tidsrom. Til sammen sa sju prosent av befolkningen i 2014 at de enten er ateister eller agnostikere.

Det er omtrent tre ganger så mange som teknisk sett er ateister (9 prosent), enn som velger å kalle seg det (3 prosent).

2 – Overvekt av menn

68 prosent av ateistene er hvite unge menn med høy utdannelse. Gjennomsnittsalderen er 34 år. 78 prosent er hvite og 43 prosent har universitetsutdannelse.

3 – De er liberale

69 prosent knytter seg til det demokratiske partiet, mens 56 prosent ser på seg selv som liberale. Ateistene er sterke tilhengere av likekjønnet ekteskap og retten til selvbestemt abort.

4 – Ikke alle er klar over hva ordet «ateist» betyr

Åtte prosent av de som erklærer seg som ateister, sier de «tror på en Gud eller en universell åndelig tilstedeværelse» til tross for at de sier de er ateister.

5 – Også ateister undrer seg

Over halvparten uttrykker en dyp undring over universet.

6 – De fleste diskuterer ikke religion

Bare ni prosent sier de diskuterer religion med religiøse mennesker minst en gang i uka.

7 – Snur seg til vitenskap, praktisk erfaring og fornuft for hjelp

Bare én prosent snur seg mot religion for hjelp og støtte. 32 prosent søker til vitenskapen for hjelp, men den største gruppa (44%) bruker praktisk erfaring og sunn fornuft.

8 – Ateister er ikke populære blant andre amerikanere

Ateister er omtrent like upopulære som muslimer.

9 – Halvparten i USA vil ikke støtte en president som er ateist

Men stadig flere bryr seg ikke, og synes det hadde vært greit med en ateistisk president.

10 – Nesten halvparten tror ikke ateister kan ha moral

45 prosent i USA mener det å tro på Gud er nødvendig for å ha gode verdier.

Se detaljene her.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.