Nei til statsreligion, ja til statskirke

Jens Stoltenberg og Aps sentralstyre presenterte et kompromiss i statskirkesaken i dag. Paragraf 2 endres, men statsstyringen videreføres. Foto: Guri Dahl/SMK

Nei til statsreligion, ja til statskirke

#Sentralstyret i Arbeiderpartiet går inn for å avskaffe den evangelisk-lutherske lære som statsreligion. Samtidig går partiet inn for fortsatt grunnlo...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.03.2007 kl 18:30

Sentralstyret i Arbeiderpartiet går inn for å avskaffe den evangelisk-lutherske lære som statsreligion. Samtidig går partiet inn for fortsatt grunnlovsforankret statskirke og statlig styring over kirken. - Et skuffende forslag, sier generalsekretær i HEF, Kristin Mile.

Tekst: Even Gran
Publisert 19.3.2007

Det var et slags kompromiss mellom Gjønnes-utvalgets mellomløsning og fortsatt grunnlovsfestet statskirke som ble vedtatt i Arbeiderpartiets sentralstyre i dag.

I vedtaket fra sentralstyret heter det at Arbeiderpartiet ser at det er problematiske sider ved at staten skal ha en offentlig religion. Partiet ønsker å "videreutvikle forholdet" mellom staten og Den norske kirke.

Sentralstyret vedtok at Grunnlovens §2 skal endres til en samlende verdiparagraf som "verner om menneskets iboende og ukrenkelige rettigheter". Henvisningen til den evangelisk-lutherske religion som statens offentlige religion, samt oppdragerplikten fjernes.

I tillegg ønsker sentralstyret å fjerne dagens krav i Grunnlovens §12 om at halvparten av regjeringen må være medlemmer av statskirken. Det er kun kirkestatsråden som skal underlegges et slikt krav.

Sentralstyret går til tross for dette ikke inn for å oppheve statens styring over Kirken. Det vil bli kirkeministerens oppgave å utnevne nye biskoper.

Aps sentralstyre går videre inn for å beholde Kongens bekjennelsesplikt, (Grunnlovens §4), at Kongen (dvs. regjeringen) har en det overordnede ansvaret for Kirkens drift (Grunnlovens §16), samt Grunnlovens paragrafer 21 og 22 som gir Kongen/regjeringen rett til å utnevne og avskjedige biskoper.

Ny kirkelov og livssynsnøytrale seremonirom
Ap vil også starte arbeidet med å lage en ny kirkelov, i tråd med Gjønnes-utvalgets alternativ 2 (mellomløsningen). Kirken vil bli tatt med i dette arbeidet, men det er en forutsetning for dette at det indrekirkelige demokratiet blir bedre. Det heter i vedtaket at "mer demokrati kan gi løsere bånd" - altså en slags gulrot for kirken.

Kirkens økonomi skal sikres uten medlemskontigent, distriktshensyn skal tas, og samtidig skal andre tros- og livssynssamfunn sikres rettferdige og likeverdige ordninger.

I tillegg nevnes i et eget punkt at alle skal sikres likeverdige seremonier ved bryllup og gravferd, uavhengig av om de tilhører kirken, andre tros- eller livssynssamfunn eller ønsker et livssynsnøytral ramme rundt viktige livsbegivenheter.

Grunnen til at det er spesielt interessant hva Ap kommer fram til i statskirkesaken, er at Ap i realiteten avgjør denne saken. Uten Ap på laget, ryker det 2/3-flertallet som skal til for å endre Grunnloven.

- Skuffende forslag

- Dette er ikke en løsning vi er fornøyd med, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Hun sier at det er viktig å fjerne paragraf 2 og kravet om kirkemedlemskap i regjeringen, men slår fast at vi fortsatt sitter igjen med en statskirke.

- Dette er langt fra det vi hadde håpet på fra Ap, poengterer hun.

Mile understreker at vedtaket fra Aps sentralstyre i grunnen er verre enn mellomløsningen fra Gjønnes-utvalget, som HEF også har vært negative til.

I mellomløsningen fjernes alle referanser til religion fra Grunnloven, og man oppretter en egen kirkelov.

- I motsetning til dette beholdes jo de fleste av Grunnlovens religionsparagrafer i dette vedtaket. I tillegg skal man ha en egen, høyst problematisk kirkelov. Dette er kritikkverdig, og kun en liten forbedring i forhold til en ren videreføring av statskirkeordningen, slår hun fast.

Les kommentar av Bente Sandvig, fagsjef i HEF og medlem i Gjønnes-utvalget

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.