Å påstå at 63 prosent i en undersøkelse er "folket" er arrogant og feil, mener Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund.

– Nei, «folket» vil ikke ha kristen grunnlov

– Vårt Lands undersøkelse er et sterkt argument for en inkluderende og livssynsnøytral grunnlov. Et lite flertall på 63 prosent kan ikke kjøre over et stort mindretall på 30 prosent, sier Jens Brun-Pedersen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.02.2013 kl 11:51

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

I denne undersøkelsen fra november 2012 fikk ikke den kristne og humanistiske arven like stor oppslutning.

Den kristne avisa Vårt Land kan i dag melde at «Folket vil ha kristen grunnlov». Grunnlaget er en befolkningsundersøkelse de selv har bestilt, hvor folk blir spurt: «I Grunnloven heter det i dag at Norges verdigrunnlag er vår kristne og humanistiske arv. Bør det kristne verdigrunnlaget fortsatt være fastslått i Grunnloven?»

63 prosent svarer ja, 30 prosent svarer nei, resten vet ikke.

Kristne kan ikke kjøre over et så stort mindretall

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, er oppgitt over at dette brukes som argument for at Grunnloven fortsatt må ha en kristen forankring.

– Det er jo ingen nyhet at flertallet i Norge er kristent. Og i denne undersøkelsen er ikke flertallet særlig stort heller. 63 prosent er på ingen måte et imponerende flertall. Man kan ikke bare overkjøre et stort mindretall på 30 prosent som ikke ønsker en kristen grunnlov. Vårt Lands undersøkelse er et sterkt argument for en livssynsnøytral grunnlov, sier Brun-Pedersen.

Han slår fast at hele poenget med å sløyfe livssynsreferansene i Grunnloven, er at den skal være inkluderende for alle, også for de som er i mindretall.

– Når de kristne gang på gang kommer med dette kjøttvektargumentet om at «de er flest og derfor kan kjøre på som de vil», så viser de at de ikke har skjønt hva dette dreier seg om. Det handler om fellesskap og inkludering av alle som bor i Norge. Det handler om en grunnlov som bør favne alle. Selv om 99 prosent av Norges befolkning ønsket seg en kristen grunnlov, så burde den ha vært livssynsnøytral av hensyn til den siste prosenten, sier Brun-Pedersen.

– Når kristne gang på gang kommer med at «de er flest og derfor kan kjøre på som de vil», så viser de at de ikke har skjønt hva dette dreier seg om.

Ledende spørsmål

Jens Brun-Pedersen har også noen kommentarer til selve undersøkelsen, og viser til en tilsvarende undersøkelse gjort av TNS Gallup for Human-Etisk Forbund i november i fjor.

I denne undersøkelsens spørsmål om Grunnlovens verdiparagraf, ble også paragrafens andre del nevnt. Her nevnes om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.

I undersøkelsen ble folk spurt: "Statens verdigrunnlag ble i 2012 endret til: "Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske Arv. Denne Grunnlov skal sikre Demokrati, Rettstat og Menneskerettigheter". Hva synes du bør ha størst betydning som verdigrunnlag for staten?"

51 prosent svaret her at demokrati, rettsstat og menneskerettigheter bør ha størst betydning som verdigrunnlag. Ti prosent mente at den kristne og humanistiske arven bør ha størst betydning, mens 29 prosent svarte at begge deler er like viktige.

– Det er klart Vårt Land får høyere score på den kristne formuleringen når de spør på den måten de gjør, sier Brun-Pedersen.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse