Denne uken er det prestene Siv Limstrand og Kari Veiteberg som har ansvaret for andakten på NRK P1. De fordyper seg blant annet i fromhetsøvelser i fastetiden. Andakten avsluttes som vanlig med Fader vår og velsignelsen.

Nedgang for morgenandakten på NRK P1 siden 2015

Men så langt i 2017 er det et lite lyspunkt for andakttilhengerne.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.03.2017 kl 14:45

På tirsdag meldte vi at NRK P1 mister rundt 40.000 lyttere når morgenandakten starter rundt kl. 0820 hver morgen.

Men hvordan har utviklingen vært over flere år?

DAB-kanalen P1+ førte til økning

I januar 2015 meldte den kristne avisa Dagen at morgenandakten får stadig flere lyttere – ca. 30.000 flere enn året før. Stemmer dette? Og hvordan har det gått siden den gang?

Tor Eide ved NRKs analyseavdeling forklarer at det er riktig at lyttertallene for andakten økte fra 2013 til 2014. En årsak til dette er at NRK startet opp den rene DAB-kanalen P1+ i oktober 2013, forklarer han.

P1+ sender andakten to ganger daglig og har eldre lyttere som målgruppe.

Mistet 26.000 lyttere fra 2015 til 2016

Siden 2015 har andakten mistet lyttere samlet sett. Andakten sendes til sammen fire ganger hver dag. To ganger på P1 (0533 og 0820) og to ganger på P1+ (0533 og 0750).

Hvis vi slår sammen alt dette, hadde andakten i snitt 361.000 lyttere i 2015. Året etter, i 2016, mistet sendingen i snitt 26.000 lyttere, og gikk ned til et lyttergjennomsnitt på 335.000, forteller Eide.

Så langt i 2017 har programmet hatt 337.000 lyttere, en liten økning på 2000 i snitt i løpet av årets to første måneder.

Antall lyttere er her definert som det antallet om har radioen påslått en eller annen gang i løpet av en av andaktssendingene. Dermed telles også de som velger å slå av.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...