Antallet konfirmanter økte jevnt gjennom hele 90- og 2000-tallet. I 2005 var det imidlertid slutt. De siste tre årene har det vært en nedgang. Tallet for 2008 er omtrent på samme nivå som i 2003.

Nedgang for Humanistisk konfirmasjon

#I fjor valgte 16,5 prosent av Norges 15-åringer Humanistisk konfirmasjon. Tallet for i år er 15 prosent, altså en nedgang på 1,5 prosentpoeng. Teks...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.04.2008 kl 13:33

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Hedmark, Akershus og Vestfold er toppfylkene for Humanistisk konfirmasjon . I alle disse fylkene velger over 20 prosent av 15-åringene å konfirmere seg humanistisk.

I fjor valgte 16,5 prosent av Norges 15-åringer Humanistisk konfirmasjon. Tallet for i år er 15 prosent, altså en nedgang på 1,5 prosentpoeng.

Tekst: Even Gran
Publisert: 2.4.2008

Totalt er det 9891 humanistiske konfirmanter i år, noe som utgjør 15 prosent av årskullet. Tallet er en liten nedgang fra i fjor, da 16,5 prosent av kullet valgte å konfirmere seg humanistisk.

Akershus, Vestfold og Hedmark er nok en gang de største konfirmasjonsfylkene for Human-Etisk Forbund. I alle disse fylkene velger over 20 prosent av 15-åringene å konfirmere seg humanistisk. Deretter følger Sør-Trøndelag (19,7%), Oslo (19,2%) og Buskerud (18,8%).

Nederst på lista ligger Sogn og Fjordane og Finnmark med 6,8 prosent, og Møre og Romsdal med sju prosent. Møre og Romsdal er også det fylket som har hatt størst nedgang siden i fjor, med en nedgang på 3,8 prosent.

Rundt tjue prosent av 15-åringene velger ikke å konfirmere seg i det hele tatt. Av de som velger å konfirmere seg, er det ca. 25 prosent som velger Humanistisk konfirmasjon.

Taper markedsandel til kirka?

Konfirmasjonsrådgiver i HEF, Inger-Johanne Slaatta, tror nedgangen kan ha sammenheng med at stadig færre 15-åringer velger å konfirmere seg.

- Vi vet at ungdomskullene består av flere med en bakgrunn som tilsier at konfirmasjon ikke er et naturlig valg - det vil si ungdommer som vokser opp i Norge, men som har sin opprinnelse fra andre kulturer, sier Slaatta i en pressemelding fra HEF.

Overfor Fritanke.no legger hun til at Den norske kirke satser sterkt på trosopplæring, og at staten bare i år har bevilget 125 millioner kroner til dette formålet. En viktig del av denne trosopplæringen er å rekruttere til den kirkelige konfirmasjonen.

- Det vil være naturlig om dette fører til at Den norske kirke får en større andel av konfirmantkullet, sier Slaatta.

Hun understreker imidlertid at dette ikke må oppfattes som noen konkurranse mellom HEF og Den Norske kirke.

- Det som er viktig er at ungdommen velger det som er rett for seg, poengterer konfirmasjonsrådgiveren.

- Kan dette ha noe med navneskiftet fra "borgerlig" til "humanistisk" konfirmasjon å gjøre? Det var jo nettopp i toppåret 2005 at navnet ble endret?

- Nei, det tror jeg ikke. Vi får ingen tilbakemeldinger eller signaler om at dette spiller noen rolle, sier Slaatta.

Svak økning for kirkelig konfirmasjon i 2006
Statistikken bekrefter bildet av at den kirkelige konfirmasjonen vinner terreng, om enn noe svakt. Det var 477 flere som konfirmerte seg i Kirken i 2006, sammenlignet med året før. Tallet økte fra 42.110 i 2005 til til 42.587 i 2006.

2007-tallene for kirkelig konfirmasjon er ikke offentliggjort ennå.

Les mer kirkestatistikk i denne Fritanke.no-saken

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse