Nederland vurderer dødshjelp til alle over 70

Nederland har en av verdens mest liberale eutanasilover. Og nå presses det på for å liberalisere ytterligere.

Nederland vurderer dødshjelp til alle over 70

Det nederlandske parlamentet skal behandle et forslag om at alle over 70 år som ikke er livstruende syke, men som føler seg "mett av dage", kan få hjelp til å dø.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.03.2010 kl 14:57

En gruppe prominente personer i den nederlandske offentligheten har greid å samle 85.000 underskrifter på ti dager. Forslaget er at alle over 70 år som føler at livet deres er over, men som ikke nødvendigvis er døende, skal ha rett til dødshjelp.

Bak forslaget står for eksempel tidligere helseminister Hedy d'Ancona, tidligere EU-kommisjonær Frits Bolkestein og professor i nevrobiologi Dick Swaab, forteller British Medical Journal.

Nederlandsk lov sier at hvis man greier å samle over 40.000 underskrifter, så må forslaget behandles i parlamentet.

Dermed er det duket for en utvidelse av den nederlandske adgangen til eutanasi, som i dag bare kan gis til folk med "uutholdelig lidelse", uten tegn til bedring.

Viser at aksepten øker

Eutanasimotstander og HEF-medlem, Morten Horn, som også er overlege ved Ullevål universitetssykehus, mener det nederlanske forslaget viser faren for utglidning.

Han mener forslaget viser at hvis man først aksepterer eutanasi for lidende og dødssyke, så vil samfunnsholdningen sakte men sikkert endre seg, og danne aksept for forslag av denne typen.

- Jeg vil ikke kalle det en utglidning. Jeg vil heller kalle det en glidning, fordi folk som er med på glidningen ikke merker det som skjer, sier han.

Horn vil nødig hausse opp saken, og ser det som usannsynlig at forslaget blir vedtatt. Likevel mener han det kan være verdt å merke seg glidningen av verdigrunnlaget som er i ferd med å skje.

- Bare det at saken tas opp, er tankevekkende. I Norge ville det ha blitt ramaskrik, mens dette tydeligvis er helt greit å diskutere i i Nederland. Det sier litt om holdningene, sier han.

Fragell: - Dette skader vår sak

- Dette er et uheldig forslag som skader vår sak. Jeg håper virkelig ikke dette får gjennomslag. Det er ikke noe vanskelig å se at forslaget vil bli brukt mot oss som ønsker hjelp til de som lider mest og har kort gjenværende levetid, sier Levi Fragell, leder i Foreningen Retten til en verdig død.

- Hva sier du til Morten Horns argument om at løsningen som din forening støtter, vil føre til holdningsendringer som øker aksepten for forslag av denne typen?

- Det er jeg ikke så nervøs for. Dette er et gammelt forslag fra 1991, som blant annet den kjente legen Huibert Drion har kjempet for. Så forslaget er langt fra nytt, sier Fragell.

Han understreker at det ikke finnes noen forskning som tyder på at det foregår noen "utglidning" i nederlandske holdninger til eutanasi.

- Det Morten Horn og hans meningsfeller kaller en utglidning, er at Nederland nå har åpnet for eutanasi for barn ned til 12 år, ved familiens godkjennelse. Men det er ikke urimelig. Også barn kan ha uutholdelige og terminale lidelser, kanskje spesielt nyfødte spedbarn. Så det er ingen grunn til at disse ikke skal kunne få den samme hjelpen som eldre i samme situasjon får, med familiens godkjennelse, sier Fragell.

Mer om HEFs forhold til aktiv dødshjelp i denne saken

Siste nytt i Nyheter

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Mandal HEF får ikke leie kulturhus gratis

Argument om at kirken har fått gratis tomt nådde ikke gjennom.

Facebook har blokkert 62 «blasfemiske» sider, hevder Pakistan

Ingen kommentar fra Facebook så langt.

 
Stor internasjonal markering for vitenskap på lørdag – March for Science

På sju steder i Norge og 517 steder over hele verden vil folk stå opp for vitenskap på lørdag 22. april.

Sverige: Mangel på gudstro viktigste årsak til å melde seg ut av kirken

Utmeldinger skyldes ikke politiske markeringer eller misnøye med kirkens prioriteringer. Tall fra Sverige viser at personlig livssyn er hovedårsaken.

 – Vi har ikke kvittet oss tilstrekkelig med religion

Frihetsfilosof Kaja Melsom mener at det ikke er fordi vi er blitt så sekulariserte at friheten er blitt tyngende, men fordi vi ikke har klart å fri oss fra religionens tvangstrøye.

Annonse
Annonse
Annonse