Denne nettsida vil myndighetene i Jemen fjerne."> Myndighetene i Jemen har stengt nettsida hans mange ganger
Myndighetene i Jemen har stengt nettsida hans mange ganger

Walid Al-Saqaf driver Yemenportal.net. Det liker myndighetene i Jemen dårlig.

Myndighetene i Jemen har stengt nettsida hans mange ganger

#Walid Al-Saqaf driver yemenportal.net. Nettsida tilbyr en vei inn til innhold som er forbudt for Jemens befolkning. Det liker myndighetene i landet d...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.10.2008 kl 11:11

Se bildet større

Denne nettsida vil myndighetene i Jemen fjerne.

Walid Al-Saqaf driver yemenportal.net. Nettsida tilbyr en vei inn til innhold som er forbudt for Jemens befolkning. Det liker myndighetene i landet dårlig.

Tekst: Parisa Radpey
Publisert: 9.10.2008

Walid Al-Saqaf fra Jemen tar en mastergrad i journalistikk ved Universitetet i Örebro og er tidligere sjefredaktør av Yemen Times.

I mai 2007 opprettet han webportalen yemenportal.net, en nyhetsportal som samler ulike mediers nyheter om Jemen og gir jemenesiske nettbrukere adgang til offisielt forbudte nyhetssider. Ett år etter etableringen har portalen flere ganger blitt stengt av styresmaktene i landet.

- Portalen er en del min mastergradsoppgave i global journalistikk. Det begynte med at jeg ønsket å forske på omfanget av tilgjengelige nettmedier i Jemen og kartlegge hvilken type saker som ble mest lest av nettbrukerne. I dag har den blitt til en nyhetsaggregator på linje med Google news. Forskjellen er bare at den fokuserer på Jemen, forteller den 38-årige webadministratoren til Fritanke.no.

Vi møter Al- Saqaf hos institusjonen Fritt Ord, der han 2. oktober holdt foredrag om internettsensur i den arabiske verden. Arrangementet var i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon.

- Myndighetene i Jemen kontrollerer kommunikasjonsinfrastrukturen i landet, inklusive bredbåndsnettet. Statskontrollen rammer hovedsakelig pornosider, pengespill på nettet og opposisjonelle grupperingers nettvirksomhet. Opposisjonens nettsider har lenge vært blokkert. Det yemenportal.net har utrettet, er nettopp å gi publikum tilgang til disse forbudte nyhetssidene, sier han.

Islams rolle i nettsensur

- Hvilken rolle spiller islam og den islamske lovgivningen i nettsensuren?

- Stenging av politisk stridbare nyhets - og informasjonssider har ikke grunnlag i islam. Men når det gjelder sensur av andre nettsider, som pornografi eller nettspill, spiller islam en viktig rolle. Slike sider er i strid med den islamske lovgivningen og har generelt ingen aksept i samfunnet. Gjennom et slikt forbud ønsker myndighetene å beskytte samfunnet fra innflytelse av andre kulturer, sier Al-Saqaf.
Forbudet mot disse nettsidene står stadfestet i den jemenesiske presseloven. På denne måten vil myndighetene hindre gjennomstrømning av usømmelig og uetisk påvirkning til landet.

- Tror du at internett på lang sikt vil påvirke Jemen til å bli et mer sekulært samfunn?

- Nei, vi må huske at nettet bare er et verktøy og ikke har noe eget liv. Det er rett og slett brukerne som former innholdet. Dersom folk i Jemen hadde villet bruke nettet til å reformere islam, hadde nettet definitivt vært et nyttig redskap. For å besvare ditt spørsmål vil jeg sammenligne nettet med et maskingevær. Hadde alle fått hver sitt maskingevær ville de ha brukt det til ulike formål. Det samme gjelder internett. De religiøse vil bruke det til å bli enda mer radikale. Regjeringen vil ta nettet i bruk for å spre mer regjeringsvennlig propaganda. Det samme gjelder de sekulære.

Allikevel tror Al- Saqaf at internett vil lede de totalitære arabiske landene i en mer demokratisk retning.

- Folk kan kommunisere mer åpent om ulike tema. Nettet åpner for en mer nyansert og gjensidig menings- og informasjonsutveksling.

Velutdannede brukere
I følge Al- Saqaf er Jemens største brukergruppe av internett høyt utdannede unge mennesker. De bruker nettet mest til å skaffe seg informasjon, lese nyheter og meningsmålinger, og i liten grad til underholdning.

I følge tall fra Central Intelligence Agency(CIA) var bare 320.000 av landets 23 millioner innbyggere brukere av internett i 2007.

- Hvorfor sensurer myndighetene nettet når bare en liten andel av befolkningen bruker det?

- Dette skyldes nok to viktige momenter. Styresmaktene tenker langsiktig og er bekymret for hvor mektig nettet som medium kan bli i tiden fremover. Statistikken over nettbruk viser en økning på seks hundre prosent i løpet av de siste fem årene.
For det andre, selv om brukerne fremdeles er få, spiller internett en innflytelsesrik rolle i samfunnet. Hver gang en kritisk nyhet dukker opp på en nettside, sirkulerer den blant pressefolk og blir debattert i lukkede rom, og i det vi kaller for "Maqial". "Maqial" er samlingen av en stor familie. Når en person i familien får rede på nyheten, vil resten av storfamilien bli informert om den i Maqial. Nyhetsspredning skjer meget raskt i det jemenske samfunnet, sier Walid Al- Saqaf.

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Brun-Pedersen oppgitt over gjentatt feilinformasjon om Human-Etisk Forbund fra KrF

– KrF er systematisk uredelige og tillegger oss meninger vi ikke har, sier HEFs pressesjef.

HEF frykter ikke vigselkonkurranse fra kommunene

Ny ekteskapslov gir kommunene ansvar for borgerlig vigsel fra nyttår. Seremonisjef i HEF tror ikke det vil påvirke antallet som velger Humanistisk vigsel.

– HEFs viktigste oppgave er å være der for folk når det trengs

Da Human-Etisk Forbunds nye generalsekretær Trond Enger fikk barn for tre år siden var Humanistisk navnefest det naturlige valget.

 
Human-Etisk Forbund viderefører konfirmasjonsbok

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund vedtok fredag ettermiddag å videreføre arbeidet med konfirmasjonsbok. Dermed er Humanist Forlag sikret de neste fem årene.

Trond Enger ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Kommer fra stilling som generalsekretær i Venstre.

Sterk nedgang for alternativ behandling i Norge

Andelen i befolkningen som sier de har brukt de seks vanligste behandlingsformene ble i gjennomsnitt halvert mellom 2014 og 2016.