Muslimer sterkt kritiske til ekstremisme

Det store flertallet av muslimer synes ikke selvmordsaksjoner kan rettferdiggjøres i noen sammenheng.

Ny forskning:

Muslimer sterkt kritiske til ekstremisme

Ja, det er definitivt mulig å alliere seg med det store flertallet av muslimer for å bekjempe islamistisk terror.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.02.2015 kl 09:01

Se bildet større

Utviklingen er klar: Ekstremistene mister støtte blant vanlige muslimer.

Se bildet større

Muslimer i disse fem landene ble mer bekymret for islamsk ekstremisme fra 2013 til 2014. Libanere er mest bekymret. Les hele rapporten.

Se bildet større

I 2010 kunne Aftenposten melde at europeiske muslimer dropper moskeen. Tallene var hentet fra ESS - European Social Survey.

Støtte til ekstremisme er lav og synkende blant muslimer. Samtidig blir muslimer stadig mer bekymret over islamistisk vold og terror.

Det er funnene i en ny rapport fra Pew Research Center i USA. De har stilt samme spørsmål i sine internasjonale spørreundersøkelser i lang tid, og utviklingen er klar. Ekstremistene har lite støtte og mister fotfeste blant et stort flertall av muslimer.

Utviklingen var godt i gang også før IS startet med sine barbariske henrettelser i Syria og andre steder i Midtøsten. Dette begynte å få internasjonal oppmerksomhet i fjor sommer.

Bekymringen for islamsk ekstremisme økte fra 54 til 62 prosent i Jordan fra våren 2013 til våren 2014, altså før IS begynte å dominere nyhetsbildet. Bekymringen for ekstremistisk vold økte også i Libanon, Tunis, Egypt og Tyrkia i samme periode.

Mest bekymret for islamistisk vold er de i Libanon, Tunisia og Egypt.

Bare rundt 10-15 prosent har forståelse for terror

Pew Research Center finner at motstanden mot vold og terror øker jo mer folk blir utsatt for det. På starten av 2000-tallet var det ganske mye støtte i Jordan til al-Qaeda og Osama bin Ladens terroraksjoner. Men etter al-Qaedas selvmordsangrep på tre hoteller i hovedstaden Amman november 2005 sank støtten dramatisk.

Andelen jordanere som svarte at selvmordangrep noen ganger kan rettferdiggjøres, sank fra 57 til 29 prosent. I dag er tallet helt nede på 15 prosent. Tilliten i Jordan til Osama bin Laden sank fra 61 til 24 prosent, og da han ble drept av amerikanske styrker i Pakistan i 2011 var tilliten nede på 13 prosent.

Støtten til selvmordsangrep nesten borte i Pakistan

Pakistan er et annet eksempel. I 2004 svarte 41 prosent i Pakistan at selvmordsangrep ofte eller noen ganger kan forsvares. I 2014 hadde dette tallet falt til bare tre prosent. Dette etter at landet har blitt utsatt for en rekke blodige terrorangrep fra ekstremistiske islamistgrupper.

I 2009, da Taliban okkuperte Swat-dalen i Pakistan og truet med å nærme seg hovedstaden Islamabad, vokste motstanden mot ekstremistgrupper kraftig. I 2008 var det bare 33 prosent som mislikte Taliban, men i 2009 hadde dette vokst til 70 prosent, melder Pew Research Center.

Spurte 50.000 muslimer i 35 land over seks år

Resulatene fra Pew Research Center harmonerer med funnene som ble presentert i en bok i 2008; «Who Speaks For Islam?: What a Billion Muslims Really Think» av John L. Esposito og Dalia Mogahed.

Funnene som presenteres i boken er basert på representative spørreundersøkelser i regi av Gallup blant mer enn 50.000 muslimer over seks år i mer enn 35 land der islam er den dominerende religionen.

Tallene viser blant annet at muslimer ikke ser vesten som monolittisk. De vurderer nasjoner basert på den politikken de fører, ikke basert på deres kultur eller religion. Muslimer flest har ingen ambisjoner om å kjempe «hellig krig» på vegne av islam. De vil heller ha en vanlig jobb. Muslimer flest er like negativt innstilt til terror som amerikanere – en utvikling Pew Research Center nå viser har skutt fart etter 2008, da Esposito og Mogaheds bok kom ut.

Muslimer og amerikanere er også enige om hvordan de vurderer den vestlige verden; de ser opp til vestens teknologi og demokrati. Tallene viser imidlertid at muslimer i større grad er bekymret over det de ser som moralsk forfall i vesten, og i større grad enn snittet i vestlige land støtter tradisjonelle verdier.

Muslimer vil ikke at religiøse ledere skal ha direkte makt over lovgiving, men støtter religion som en kilde til lovgiving. Sharia-lover har sterk støtte i den muslimske verden, men størst i land som allerede har sharia som grunnlag for familielovgiving, ifølge denne Pew-rapporten.

Sekularisering av islam gjennom generasjonsutskifting

Det er ikke slik at «Europa er i ferd med å bli tatt over av islam», som enkelte hevder. Det meste tyder på det motsatte.

I 2010 viste en omfattende internasjonal undersøkelse at antall moskégjengere synker over hele Europa. Aftenposten offentliggjorde da tall fra European Social Survey (ESS) som viser at antall muslimske innvandrere som går i moskeen jevnlig, synker betydelig etter at de har bodd i sitt nye europeiske hjemland i en periode.

Tallene viser at 66,5 prosent av muslimske innvandrere som har levd mindre enn ett år i Europa går jevnlig i moskeen. Men etter at de har bodd mer enn ett år i sitt nye hjemland, synker dette til 48,8 prosent.

Et mindretall reagerer på sekulariseringsprosessen, radikaliseres og blir mer religiøse. Dette bremser utviklingen noe, og fører til sterkere polarisering internt i islam. Men det stopper ikke hovedbevegelsen om at europeiske muslimer blir stadig mindre opptatt av religion.

Aftenposten viser også til en forskningsrapport fra Universitetet i Utrecht som viser at unge nederlandske muslimer er langt mindre religiøse enn sine foreldre. De går sjeldnere i moskeen og de ber mindre, noe forskerne mener er fordi de vokser opp i et sekulært samfunn.

Samtidig sier et stort flertall i alle aldersgrupper at de tror, men et økende antall blant de unge fremholder at de ikke tror på noen gud i det hele tatt.

Dermed kan man si at deler av sekulariseringsprosessen blant muslimer skjer gjennom generasjonsutskifting, slik vi også ser det når det gjelder kristendom.

Siste nytt i Nyheter

Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

 
Mandal HEF får ikke leie kulturhus gratis

Argument om at kirken har fått gratis tomt nådde ikke gjennom.

Facebook har blokkert 62 «blasfemiske» sider, hevder Pakistan

Ingen kommentar fra Facebook så langt.

Stor internasjonal markering for vitenskap på lørdag – March for Science

På sju steder i Norge og 517 steder over hele verden vil folk stå opp for vitenskap på lørdag 22. april.

Annonse
Annonse
Annonse