MR-kontakt ikke involvert i statskirkesaken

Departementenes kontaktnettverk for menneskerettigheter ble opprettet av Bondevik-regjeringen i 2000.

MR-kontakt ikke involvert i statskirkesaken

#Menneskerettighetskontakt i Kirkedepartementet, underdirektør Lars Brustad, har ikke hatt noe med statskirkesaken å gjøre så langt. Han tror heller i...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.01.2007 kl 11:02

Menneskerettighetskontakt i Kirkedepartementet, underdirektør Lars Brustad, har ikke hatt noe med statskirkesaken å gjøre så langt. Han tror heller ikke han vil bli involvert når hans departement skal legge fram stortingsmelding i saken senere i år.

Tekst: Even Gran
Publisert: 30.1.2007

Menneskerettighetskontakt i Kultur og kirkedepartementet (KKD), underdirektør Lars Brustad har, i likhet med de andre MR-kontaktene som Fritanke.no skrev om på fredag, ikke vært involvert i sitt departements arbeid med statskirkeordningen. Han tror heller ikke det er planer om å involvere ham.

- Slik jeg har oppfattet ordningen med menneskerettighetskontakter, har kontaktpersonene først og fremst ansvaret for å ta seg av den årlige rapporteringen, sier han.

Brustad forteller at ordningen med menneskerettighetskontakter ble opprettet etter at Bondevik-regjeringen la fram stortingsmeldingen "Menneskeverd i sentrum" i desember 1999. Han medgir imidlertid at nettverket ikke har vært brukt i noen særlig grad etter at det ble opprettet.

- Menneskerettighetene setter grenser

Fredag uttalte Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter (SMR) at det er klare rettslige grenser for hva staten kan foreta seg i statskirkesaken. Høstmælingen viser til SMRs høringsuttalelse som nevner spesielt to forhold som kan være menneskerettighetsstridig. Det gjelder regelen om at halve Regjeringen må være medlemmer av statskirken, samt Kongens bekjennelsesplikt.

Likevel er det ingen departement som drøfter menneskerettighetene i sine høringsuttalelser til statskirkeordningen. Dette til tross for at det er utnevnt en menneskerettighetskontakt i hvert departement, og at Norge liker å framstille seg selv om et foregangsland på området. Ingen av de departementale menneskerettighetskontaktene Fritanke.no var i kontakt med før helgen hadde hatt noe med sitt departements høringsuttalelse å gjøre.

Njål Høstmælingen regner imidlertid med at KKD drøfter begrensningene som ligger i menneskerettighetene senere i år, når de skal legge fram forslag til vedtak for Stortinget.

Uklart skille mellom politikk og jus
Underdirektør i KKD, Torbjørn Backer Hjorthaug, bekrefter at statskirkeordningens forhold til menneskerettighetene vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen om statskirkeordningen, selv om ikke departementets menneskerettighetskontakt blir involvert.

Hjorthaug vil imidlertid ikke kommentere om kravet om kirkemedlemskap for halve regjeringen eller Kongens bekjennelsesplikt vil bli problematisert spesielt.

- Det er for tidlig å si. Det er et politisk spørsmål hvor dypt inn i slike drøftinger man vil gå. Her er det også en gråsone mellom politikk og jus, der meningene rundt hva man kan foreta seg innenfor rammene av menneskerettighetene er delte. Hvor denne grensen skal gå og hvordan departementet vil drøfte dette i stortingsmeldingen er derfor et politisk spørsmål som jeg ikke kan kommentere, sier Hjorthaug.

Siste nytt i Nyheter

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

 
Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Annonse
Annonse
Annonse