ANNONSE
Annonse

Kristin Halvorsen (SV) og Hadia Tajik (Ap) protesterte sammen mot KRLE-faget i 2013. Da hadde de flertallet med seg. Dagrun Eriksen fra Krf (innfelt) var i mindretall. Nå er situasjonen snudd på hodet. Se NRK-debatten fra 2013.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.04.2017 kl 15:53

Det var bare Frp som støttet KrFs forslag om å endre navnet på skolens religions- og livssynsfag fra RLE til «KRLE» rett før sommeren 2013 - altså å innføre «kristendom» i fagnavnet.

Høyre, Arbeiderpartiet og alle de andre partiene stemte imot.

Frp støttet ikke hele forslaget heller. De var ikke enig med KrF i kravet om at faget bør ha «minst 55 prosent kristendom».

Men det var før stortingsvalget i 2013. Etter valget fikk som kjent KrF gjennomslag for både å legge til en K i religionsfaget og et krav om «om lag halvparten» kristendom som det til slutt ble.

«Tar norsk skole flere tiår tilbake»

Flertallet på Arbeiderpartiets landsmøte i helga stemte riktignok for å fjerne K-en, men det var bare et knapt flertall. I 2013 var partiet entydig imot. Hadia Tajik, som nå er sterk tilhenger av K-en, var i 2013 helt enig med sin regjeringsfelle Kristin Halvorsen (SV) om at KRLE var en dårlig ide.

Minst halvparten av biskopene var uenig i KRLE-faget da Aftenposten tok en ringerunde. En rekke skolepolitiske organisasjoner og et stort flertall av kommunene var imot.

Til og med Kirkelig pedagogisk senter (IKO) som tidligere het «Institutt for kristen oppseding» synes ideen om å legge til en K i fagnavnet var en dårlig ide. Det samme mente den kristne NLA-Høgskolen.

– Faget tar norsk skole flere tiår tilbake, slo Elevorganiasjonen fast overfor Aftenposten i oktober 2013.

Også flere av de som i sin tid kjempet gjennom KRL-faget på 90-tallet,
under store protester fra Human-Etisk Forbund,var uenige i omleggingen.

«Dette rører noe ved den norske folkesjela»

Nå, tre år senere, ser stemningen ut til å ha snudd. Et stort mindretall på Aps landmøte i helga mente den tre år gamle K-en bør bevares, mens en rekke representanter fra Høyre er veldig tydelig i sin støtte til K-en, en endring de altså stemte imot i 2013.

«Veldig skuffet over at Ap svekker vår kristne humanistiske kulturarv og fjerner K-en», skriver utenriksminister Børge Brende på Twitter, mens kulturminister Linda Hofstad Helleland slår fast at det er «veldig, veldig skuffende at Ap går inn for å fjerne K-en i KRLE-faget».

Stortingsrepresentant Freddy de Ruiter fra Ap er på linje med Høyre og snakker på vegne av det store mindretallet i Arbeiderpartiet når han slår fast overfor NRK fast at «K-en har en viktig symbolsk betydning».

– Jeg frykter at en fjerning av K-en vil skjerpe heller enn å fjerne motsetningene. Det sender et signal til resten av befolkningen. Dette rører noe ved den norske folkesjela, sier de Ruiter.

Bernt Aardal: – Synet på KRLE har endret seg

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal, mener det har vært en klar endring i løpet av de tre årene, der man har gått fra å se på kristendom som religion til å se på kristendom som en felles kulturbærer.

Han mener KrF og Frp kan stå som representanter for de to ulike tilnærmingene.

– Tradisjonelt har KrF vektlagt de religiøse sidene mest, mens Frp i større grad har sett kristendommen som en bærer av «vår kultur og tradisjon». I løpet av de siste årene ser det ut til at Frps syn har fått mer gjennomslag, både i befolkningen og hos de andre partiene. Religion har i økende grad blitt dratt inn i innvandringsdebatten, sier Aardal til Fritanke.no.

Han tror tilfellene av islaminspirert terror vi har sett de siste årene kan ha ført til en ny retorikk på området, og at KRLE-faget, med denne omstridte K-en, i større grad blir sett som et symbol i kampen for «vår kultur» i møtet med islam.

Mener Arbeiderpartiets kursendring er talende

Aardal mener debatten om saken på Aps landsmøte i helga er et tegn på at det har foregått endringer.

– Ap er jo ikke et parti som tradisjonelt har vært opptatt av kristendom som kulturbærer. Likevel var det et stort mindretall på landsmøtet som mente K-en i KRLE-faget burde bevares. Det er noe nytt at dette synet har så stor støtte i Ap, mener han.

Professoren synes spesielt Hadia Tajiks begrunnelse for å beholde K-en er talende.

– Hun vektlegger hele tiden at dette handler om kulturarv og tradisjon, og ikke religion. At dette kommer fra en muslim understreker jo poenget ytterligere, understreker han.

Aardal forteller at valgundersøkelsen han var med på å gjennomføre etter stortingsvalget i 2013 klart tydet på en holdningsendring i sekulær retning. Han er spent på hva resultatet vil bli i valgundersøkelsen for 2017.

– Vi vet ikke ennå, selvsagt, men jeg blir ikke overrasket om pilene peker i en mer kristentradisjonalistisk retning denne gangen, sier han.

Aardal understreker at Ap-ledelsens holdning til KRLE-faget selvsagt også må tolkes ut fra partiets ønsker om å gjøre seg interessant for KrF i et eventuelt regjeringssamarbeid.

– KrF er et viktig vippeparti som det beiles til både fra venstresiden og høyresiden, sier han.

Mile: – Har blitt tyngre å argumentere for vårt syn

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes det er synd hvis KRLE-faget brukes i et slags nasjonalt identitetsbyggende arbeid for å forsvare «vår kultur og tradisjon».

– Det er trist. Når du legger religion inn i nasjonal identitetsbygging på den måten, så ekskluderer du mange i samfunnet, sier hun.

– Har det blitt vanskeligere å argumentere for HEFs ståsted i KRLE-saken løpet av de siste årene?

– Ja, det har blitt tyngre å argumentere for vårt syn. Det er et paradoks, for samfunnet blir stadig mer mangfoldig og livssynslikestilling blir stadig viktigere. Jeg synes det er bekymringsfullt hvis denne endringen i kristentradisjonalistisk retning skyldes frykt for innvandring og spesielt islam, sier hun.

OPPDATERT 26.4.17:

Les Høyres kommentarer til kursendringen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.