Moderat økning til livssynene i år

I fjor dro staten til og plusset på 158 millioner til Den norske kirke. Det betydde også store utbetalinger til tros- og livssynsorganisasjonene utenfor statskirken. I år bremses det.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.10.2011 kl 21:52

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

I år får Den norske kirke en påplusning på 34,2 millioner kroner. For Human-Etisk Forbunds del betyr dette en økning i statstilskddet på rundt 775 000 kroner.

Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynsorganisasjonene får statstilskudd basert på kirkebevilgningen i statsbudsjettet. Den summen kirken får deles først på antall kirkemedlemmer. Den summen man da for, blir det de andre tros- og livssynsorganisasjonene får pr. medlem.

Vi kan regne ut Human-Etisk Forbunds andel ved å ta 34,2 millioner i økt bevilgning til kirken, dele på 3 835 477 kirkemedlemmer (2010) og gange med HEFs ca. 87 000 medlemmer + støtteberettigede, innrapporterte barn.

Jo mer til kirken, jo mer til HEF

Dette betyr at Human-Etisk Forbund og de andre er økonomisk tjent med at kirken får så høye bevilgninger som mulig, delt på så få medlemmer som mulig.

- Det er det gode gamle paradokset da, at vi skal juble når kirken får mer penger. Det er jo en underlighet. Samtidig må selvsagt staten gi penger til de andre, når de bevilger penger til statskirken. Noe annet ville ha vært menneskerettighetsstridig forskjellsbehandling, sa generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, da Fritanke.no snakket med henne etter statsbudsjettet for inneværende år ble lagt fram i fjor høst.

Kirken er svært misfornøyd med statsbudsjettet for 2012. Les mer her.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse