Biskop Bernt Eidsvig (t.h.) slipper tiltale for bedrageri fordi Statsadvokaten under noe tvil kommet til at Eidsvig ikke hadde en så klar forståelse av medlemsregistreringspraksisen at det er grunnlag for å ilegge ham et personlig strafferettslig ansvar. FOTO: Wikimedia commons @ Jan-Erik Løken

Millionbot til Oslo katolske bispedømme

Oslo katolske bispedømme må ut med én million kroner i bot for medlemsjuks. Daglig leder er tiltalt for bedrageri, mens det ikke lenger er mistanke mot biskop Bernt Eidsvig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.11.2016 kl 10:59

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Forelegget er ilagt fordi ansatte i bispedømmet i perioden fra 2011 til 2014 brukte telefonkatalogen til å komme fram til personer med «katolsk-klingende navn». Deretter innhentet de fødselsnummeret til disse personene og oppga dem som medlemmer i årlige søknader om statsstøtte.

– Det ble på denne måten søkt om statsstøtte for personer som ikke var medlem av Oslo katolske bispedømme, fastslår førstestatsadvokat Kristian Jarland ved Oslo statsadvokatembeter.

Under tvil har statsadvokaten begrenset bedrageriet til minst 2 millioner kroner. Årsaken til at beløpet ikke settes høyere, er at det vurderes som krevende å fastslå med tilstrekkelig sikkerhet hvor mye statsstøtte bispedømmet uriktig har mottatt.

Oslo katolske bispedømme har frist til mandag 19. desember med å vedta forelegget.

Telefonkatalogen

Bedrageritiltalen mot den daglige lederen dreier seg om at han i kraft av sin posisjon som både daglig leder og økonomisjef sendte inn årlige søknader om statsstøtte, og at han her oppga personer som var innhentet ved hjelp av «telefonkatalogmetoden» som medlemmer.

– Det ble på denne måten søkt om statsstøtte for personer som ikke var medlem av Oslo katolske bispedømme. Fylkesmannen la til grunn det innsendte medlemstallet ved tildeling av offentlig støtte, og staten ble påført tap eller fare for tap med minst 2 millioner kroner, skriver Jarland i tiltalen.

Samtidig er altså mistanken mot biskop Bernt Eidsvig henlagt.

– Det er ingen holdepunkter for at Eidsvig har hatt direkte befatning med «telefonkatalogmetoden». Statsadvokaten har videre under noe tvil kommet til at Eidsvig ikke hadde en så klar forståelse av medlemsregistreringspraksisen at det er grunnlag for å ilegge ham et personlig strafferettslig ansvar for ikke å ha grepet inn og stoppet/endret denne, opplyser Jarland.

Sivil sak

I februar i fjor anmeldte Fylkesmannen i Oslo og Akershus bispedømmet for medlemsjuks. I slutten av neste uke kommer den sivile rettssaken mellom bispedømmet og Staten ved Kulturdepartementet opp i Oslo tingrett.

Bispedømmet gikk til sivilt søksmål fordi det mener det ikke er grunnlag for departementet å pålegge dem å tilbakebetale cirka 40 millioner kroner som de fikk i statsstøtte i perioden 2011 til 2014.

Staten på sin side mener at bispedømmet har registrert medlemmer på en antakelse av at de var katolske, med utgangspunkt i hjemland og navn, og at det kreves en aktiv påmelding for å få støtte for et medlem. Kirken får offentlig støtte etter antall medlemmer.

Det er satt av seks rettsdager til den sivile saken, fra fredag 2. desember til fredag 9. desember. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse