Verken skolebyråd i Oslo Torger Ødegaard eller generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes offentlige skoler bør sette av egne rom til dette.

Mile sier nei til bønnerom

Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H) sier nei til bønnerom for muslimer i skolen. Nå får han får støtte fra generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.09.2012 kl 11:28

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er glad for Oslo-byrådens tydelige sekulære linje. Hun håper dette fører til at det også blir slutt på skolegudstjenester.

På Hellerud skole i Oslo fikk en gruppe muslimer innvilget et eget bønnerom av rektor Tora Mørstad. Nå har skolebyråd Torger Ødegaard (H) stoppet tiltaket. Han vil ikke at Oslo-skolene skal legge til rette for egne bønnerom eller «stillerom» som tilhengerne kaller det. Hovedbegrunnelsen er at skolen er en kunnskapsinstitusjon og ikke en religiøs institusjon.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, støtter skolebyråden.

– Skolen skal være sekulær. Da kan vi ikke ha egne bønnerom i skolen, verken for muslimer eller andre. Jeg er glad for at Ødegaard setter ned foten på denne måten, og presiserer at skolen er en kunnskapsinstitusjon og ikke har noe ansvar for å legge til rette for trosutøvelse, sier hun.

Bør føre til slutt på skolegudstjenester

Generalsekretæren understreker at det er viktig å behandle alle likt. Byrådens bønnerom-nekt bør derfor føre til at Oslo-skolen også sier nei når kristne skolelag og andre religiøse grupper ber om å få bruke skolens lokaler til religiøs aktivitet i skoletida.

Og ikke minst mener hun at skolebyrådens klare linje bør føre til at Oslo-skolene slutter å arrangere skolegudstjenester.

– Det er skolegudstjenestene som representerer det største problemet når det gjelder religionsutøvelse i skoletida. Her gjelder det å være prinsipiell og behandle alle likt. Når muslimene får nei, må også de kristne få nei, sier Mile.

– Du trekker inn kristendom i saken. Har Human-Etisk Forbund generelt sett et mer kritisk syn på kristen religionsutøvelse, enn mot muslimsk?

– Nei, det håper jeg da virkelig ikke. Det viktigste prinsippet for oss er likebehandling. Men i et samfunn med en majoritetsreligion som særbehandles, vil det i praksis bli mest oppmerksomhet rundt dette. Men det betyr selvsagt ikke at vi ser med mildere øyne prinsipielt sett på særbehandling av muslimer eller andre grupper, sier hun.

Uenig med Islamsk råd

Generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge, mener Torger Ødegaards bønnerom-nekt er i strid men menneskerettighetene.

– Det Ødegaard gjør, er i strid med og trakassering av rettighetene vi i vesten verdsetter så høyt. På den ene siden ser man på ytringsfriheten som noe ukrenkelig, men samtidig ser man her et eksempel på hvordan mennesker rett til å tro krenkes. Det er en selvmotsigelse, sier han til Dagbladet.

Her er Kristin Mile uenig.

– Han har rett i at det vil være problematisk å nekte noen å be, men ingen kan ha krav på et eget rom å be i. Skolen har ingen plikt til å tilrettelegge, sier hun.

– Hvis noen nektes å be på de tidspunktene de selv ønsker, for eksempel midt i en skoletime eller midt i et skift på en arbeidsplass. Synes du det vil være problematisk med hensyn til religionsfriheten?

– Jeg synes ikke det er et legitimt krav å få be når som helst. Man må tilpasse seg samfunnet rundt seg og legge bønnen til friminutt eller andre naturlige pauser. Men hvis man da nektes, vil det være problematisk, sier Mile.

Siste nytt i Nyheter

Nektes asyl fordi han ikke har greie på Platon og Aristoteles

En pakistansk mann som har frasagt seg islam og blitt humanist, nektes asyl i Storbritannia fordi han ikke har greie på greske filosofer.

HEF: – Stor forbedring med Skei Grande som kulturminister

– Vil nesten si hun er min drømmestatsråd, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

 
Fri tanke og Humanist fusjonerer

Fra 2018 har Human-Etisk Forbund ett nettsted for uavhengig journalistikk. Fritanke.no styrkes med ressursene til tidsskriftet Humanist.

Human-Etisk Forbund positivt overrasket over regjeringserklæringen

«Folkekirke»-referansene er borte. Den nye regjeringen vil ikke rokke ved prinsippet om likebehandling.

KA bekymret over regjeringens «radikalt endrede religionspolitikk»

KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, er ikke like begeistret for den ferske regjeringserklæringen som Human-Etisk Forbund.