Mile: - Forbud mot hijab er diskriminerende

I Storbritannia er det laget en egen politi-hijab. Så langt finnes ikke noe slikt i Norge.

Mile: - Forbud mot hijab er diskriminerende

#HEFs generalsekretær Kristin Mile reagerer på forbudet mot å bruke hijab til politiuniformen. - Dette betyr utestenging. For muslimer oppleves det ik...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.10.2008 kl 09:06

HEFs generalsekretær Kristin Mile reagerer på forbudet mot å bruke hijab til politiuniformen. - Dette betyr utestenging. For muslimer oppleves det ikke som frivillig med hijab, sier hun.

Tekst: Even Gran
Publisert: 22.10.2008

Tidligere denne måneden uttalte leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, at hijab og politi ikke hører sammen.

- Det vil bryte med prinsippet om et verdinøytralt politi. Vi har et reglement som sier at det ikke er lov til å gå med noen personlige effekter som signaliserer politisk eller verdimessig ståsted. Bruk av hijab vil bryte med dette prinsippet, sier han til NRK.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagerer på holdningen til Johannesen.

- Det er ikke frivillig å gå med hijab for muslimske kvinner. Det oppleves som et religiøst krav som de ikke kan bryte uten samtidig å gi avkall på vesentlige deler av sin identitet. Et hijabforbud blir dermed noe som i praksis forbyr muslimske kvinner å søke seg jobb i politiet, og da blir det diskriminering på religiøst grunnlag, sier Mile.

Hun avviser at hijabforbudet kan sammenlignes med forbud mot å bære kristne kors og lignende.

- Det er ikke påbudt i kristendommen å gå med slike kors, så det blir noe helt annet, sier hun.

Nei til burka og niqab

Mile trekker fram at mange andre yrker med uniformskrav har funnet ikke-diskriminerende løsninger på dette.

- I Forsvaret tillater man nå sikhenes turban, som i likhet med hijaben oppleves som et religiøst påbud. I mange andre land har man også tillatt dette. Så jeg synes det er underlig at det skal være så vanskelig for politiet i Norge, sier hun.

- Hva med burka og niqab som dekker hele ansiktet? Bør det også bli lov?

- Nei, det synes jeg ikke. Da vil behovet for å kjenne igjen personen veie tyngre enn vedkommendes behov for å følge et religiøst påbud. Så her går det en grense. Poenget er at et forbud må være godt begrunnet, og jeg synes ikke Johannesens krav til uniformering holder, sier Mile.

Hun mener at det flerkulturelle samfunnet tvinger oss til å justere holdningene til religiøse symboler.

- I Norge har vi tradisjonelt sett vært vant med at bruk av religiøse symboler er frivillig. Men slik er det ikke i alle religioner. Derfor kan vi ikke lenger ha et generelt forbud mot religiøse symboler i Politiet, Forsvaret og andre steder der det er et uniformskrav, uten at dette kan bli diskriminering på religiøst grunnlag, sier hun.

Tillatt i Sverige og Storbritannia

Det er en 23 år gammel kvinne fra Rogaland som har spurt Politidirektoratet om hvordan det vil bli mottatt dersom hun bærer hijab til politiuniform. 23-åringen kom til Norge fra Algerie for åtte år siden og har en drøm om å bli politi, skriver NTB.

Kvinnen frykter at drømmen ikke kan oppfylles, fordi hun for noen år siden bestemte seg for å bære hijab. Saken er fortsatt til behandling.

Både i Sverige og Storbritannia er det tillatt for muslimske politikvinner å bruke hijab.

Følg debatten:

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Se bildet større

Kristin Mile mener at hijab-forbud i politiet i praksis utelukker muslimske kvinner fra å søke jobb som politi. Det er diskriminering.

Siste nytt i Nyheter

Staten vurderer å gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem

– Det er kanskje ikke ideelt, men det er en løsning vi vurderer, sa fagdirektør i Kulturdepartementet, Jørn Hagen.

Røe Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler

– Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.

 – SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre

– Tilbakemeldingen ville nok ha vært mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.

 
Straffesaken mot Oslo katolske bispedømme utsettes ikke

Katolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det påvirker ikke straffesaken mot bispedømmet og økonomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.

Rister på hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling

– Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd på likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Mer toleranse og gjensidig aksept i USA

Og det er ungdommen som leder an.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!