Human-Etisk Forbund kommer neppe til å slutte seg til denne gjengen med det første. Facebook-gruppa "Stryk kristenkorset fra Norges flagg" har i skrivende stund 111 medlemmer.

Mile: - Det norske flagget er ikke et religiøst symbol

37 jurister mener en menneskerettighetsdom mot Italia kan gjøre alle europeiske nasjonsflagg med kors forbudt. - Urimelig å tolke kors i flagg som religion, sier Kristin Mile.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.06.2010 kl 11:37

37 jurister fra The Becket Fund for Religious Liberty protesterer mot en dom fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) som sier at Italia ikke kan ha kristne krusifikser på veggene i offentlige skoler.

De mener at dette er et alvorlig anslag mot Italias religionsfrihet, og setter likhetstegn mellom kristne krusifikser og korsene man finner i mange europeiske nasjonsflagg, deriblant det norske.

- Forkludrende sammenblanding

Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile mener dette er en helt urimelig sammenblanding.

- Det er veldig stor forskjell på kristne krusifiks i offentlige skoler, og korset i det norske flagget. Vi har ingen tradisjon i Norge for å se på dette som et kristent symbol, og det tror jeg også de færreste betrakter det som, sier hun.

Mile mener forsøk på sette likhetstegn mellom disse to tingene, er å ødelegge en viktig debatt.

- Det norske flagget har dype historiske røtter, og er basert på det danske og det svenske flagget. Korset som symbol har selvsagt sin bakgrunn i kristendommen, men det blir helt meningsløst å se på korset i flagget som et religiøst symbol i dag, sier hun.

Ikke ment som et religiøst symbol

Historieprofessor Ole Kristian Grimnes har forsket på opphavet til det norske flagget. Han bekrefter at det var de historiske linjene, og ikke religionen, som var viktig da Stortinget i 1821 vedtok hvordan det norske flagget skal se ut.

- Politikerne på den tiden var barn av opplysningstiden, og brukte utelukkende historiske argumenter for at flagget skulle ha et kors, sier han til Fritanke.no.

Grimnes understreker i likhet med Mile at korset selvsagt har et kristent opphav, men at den religiøse dimensjonen ikke var et poeng da man bestemte hvordan flagget skal se ut.

- Dette går klart fram av begrunnelsen til "flaggets far", Fredrik Meltzer, som dannet grunnlaget for Stortingets vedtak i 1821, forteller Grimnes.

Det er individer som skal ha religionsfrihet - ikke stater

Den europeioske humanistunionen EHF protetserer sterkt mot uttalelsen fra de 37 juristene i The Beckett Fund. Hovedkritikken fra EHF er at man ikke kan tillegge en stat religionsfrihet.

- Det er individer som har krav på religionsfrihet, ikke stater. Stater som Italia og alle andre skal være religionsnøytrale, nettopp for å sikre individenes religionsfrihet, fastslår EHF.

Lenker:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon