Mile: - Det norske flagget er ikke et religiøst symbol

Human-Etisk Forbund kommer neppe til å slutte seg til denne gjengen med det første. Facebook-gruppa "Stryk kristenkorset fra Norges flagg" har i skrivende stund 111 medlemmer.

Mile: - Det norske flagget er ikke et religiøst symbol

37 jurister mener en menneskerettighetsdom mot Italia kan gjøre alle europeiske nasjonsflagg med kors forbudt. - Urimelig å tolke kors i flagg som religion, sier Kristin Mile.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.06.2010 kl 11:37

Se bildet større

Her er forslaget som til slutt ble vedtatt i 1821. Forslagsstiller Fredrik Meltzer brukte bare historiske argumenter for å argumentere for at det burde være et kors i flagget. Ikke religiøse. Foto: Stortinget.no

37 jurister fra The Becket Fund for Religious Liberty protesterer mot en dom fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) som sier at Italia ikke kan ha kristne krusifikser på veggene i offentlige skoler.

De mener at dette er et alvorlig anslag mot Italias religionsfrihet, og setter likhetstegn mellom kristne krusifikser og korsene man finner i mange europeiske nasjonsflagg, deriblant det norske.

- Forkludrende sammenblanding

Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile mener dette er en helt urimelig sammenblanding.

- Det er veldig stor forskjell på kristne krusifiks i offentlige skoler, og korset i det norske flagget. Vi har ingen tradisjon i Norge for å se på dette som et kristent symbol, og det tror jeg også de færreste betrakter det som, sier hun.

Mile mener forsøk på sette likhetstegn mellom disse to tingene, er å ødelegge en viktig debatt.

- Det norske flagget har dype historiske røtter, og er basert på det danske og det svenske flagget. Korset som symbol har selvsagt sin bakgrunn i kristendommen, men det blir helt meningsløst å se på korset i flagget som et religiøst symbol i dag, sier hun.

Ikke ment som et religiøst symbol

Historieprofessor Ole Kristian Grimnes har forsket på opphavet til det norske flagget. Han bekrefter at det var de historiske linjene, og ikke religionen, som var viktig da Stortinget i 1821 vedtok hvordan det norske flagget skal se ut.

- Politikerne på den tiden var barn av opplysningstiden, og brukte utelukkende historiske argumenter for at flagget skulle ha et kors, sier han til Fritanke.no.

Grimnes understreker i likhet med Mile at korset selvsagt har et kristent opphav, men at den religiøse dimensjonen ikke var et poeng da man bestemte hvordan flagget skal se ut.

- Dette går klart fram av begrunnelsen til "flaggets far", Fredrik Meltzer, som dannet grunnlaget for Stortingets vedtak i 1821, forteller Grimnes.

Det er individer som skal ha religionsfrihet - ikke stater

Den europeioske humanistunionen EHF protetserer sterkt mot uttalelsen fra de 37 juristene i The Beckett Fund. Hovedkritikken fra EHF er at man ikke kan tillegge en stat religionsfrihet.

- Det er individer som har krav på religionsfrihet, ikke stater. Stater som Italia og alle andre skal være religionsnøytrale, nettopp for å sikre individenes religionsfrihet, fastslår EHF.

Lenker:

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.