Den siste uka har gamle og nye medier vært fulle av opphetet debatt om det skal være lov for nyhetsopplesere i NRK å bruke små smykker med kors, etter at nyhetsoppleser hos NRK Sørlandet, Siv Kristin Sællmann, ble nektet å bruke et slikt smykke på tv.

Human-Etisk Forbund har i debatten blitt framstilt som pådrivere for den strenge linja, hvor ingen kors eller andre religiøse symboler bør tillates i livssynsnøytralitetens navn.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, avviser at dette er forbundets linje.

– VI har ikke sagt så mye i denne debatten, men blir likevel framstilt som pådriveren for dette. Vi blir feiltolket med vilje. Det er provoserende, spesielt når vi slett ikke mener at Siv Kristin Sællmann burde ha blitt nektet å bruke dette smykket. Det vi har sagt, er at det får være greit med slike små kors. Human-Etisk Forbund er for et livssynsåpent samfunn. Da må det være lov til å vise hvor man står livssynsmessig, også for nyhetsopplesere, sier Mile.

Hun legger til at hun er overrasket over at NRK har en så streng praksis, og at hun gjerne skulle ønske den kunne ha blitt myket opp.

Stygge avleggere

Det skal ofte ikke så mye til for å sette i gang store og følelsesladede debatter på dette området. Det er mange som mener at «den norske tradisjonen» og «den kristne kulturarven» er truet, og som lett lar seg provosere.

Denne gangen ble det ekstra ille. Saken om det lille korset til Sællmann ble raskt satt i en større sammenheng, og koblet til et generelt skremmebilde om at «muslimene er i ferd med å ta over», og at de får hjelp av Human-Etisk Forbund og andre som kjemper for en livssynsnøytral stat.

Mile synes debatten fikk en del stygge avleggere etter hvert.

– Det skremmer meg hvordan prinsipielt interessante diskusjoner som denne, som egentlig handler om religionsfrihet og likebehandling, får noen avleggere som ikke er særlig pene, der det norske og kulturarven brukes som slegge mot alt det som er «annerledes». Det kan se ut som om noen polariserer debatten til å dreie seg om «å beholde tradisjonene» og beskytte oss mot «de andre». Dette er et feil spor, sier hun.

– Hvorfor tror du en bagatellmessig sak som denne blir så stor?

– Det tror jeg skjer fordi noen greier å få dette til å høres ut som en konspirasjon som handler om «å utradere kristendommen». Dermed begynner det å handle om noe helt annet og mye større enn det egentlig gjør.

– Og hva handler saken om, slik du ser det?

– Den handler om at NRK har noen klare og ganske strenge regler om nøytral påkledning for de som skal lese opp nyheter på tv. Man kan diskutere om reglene er for strenge eller ikke, men det er tross alt en mye mer begrenset diskusjon enn det rabalderet denne diskusjonen etterhvert utviklet seg til, sier Mile.

Hun tror det hele kanskje kunne ha blitt avverget hvis NRK Sørlandssendingen, istedenfor å si at «noen hadde klaget på korset», bare kunne ha vist til de klare reglene NRK har på området.

– Ja, jeg synes de forsømte seg der. Reglene til NRK er veldig tydelige, og selv om jeg synes de kunne ha akseptert både kors og andre religiøse symboler, har jeg forståelse for at de unngår en del vanskelige avgrensningsproblemer ved å si nei til alt. Uansett er dette NRKs egen sak, og godt innenfor den redaksjonelle friheten deres, sier hun.

Ja til kors = Ja til hijab

Mile reagerer på at enkelte i debatten ser ut til å mene at det må være greit med kors, men ikke greit med hijab eller andre religiøse symboler. Det blir veldig uryddig, mener hun.

– Likebehandling er nødt til å ligge til grunn. Hvis man sier ok med kors, må man også si ja til nyhetsopplesere med hijab. Jeg synes begge deler er greit, og det forventer jeg at alle korstilhengerne også vil støtte, sier hun.

– Hvor skal grensen gå? Hvor stort kan korset være før det blir for mye?

– Som sagt skjønner jeg at NRK er strenge, for man kommer ut i noen vanskelige avgrensninger her. Men jeg tenker at istedenfor å måle antall centimeter på korset, så er det bedre å vurdere hva som er et naturlig dagligantrekk, og hva som er egnet til å bli oppfattet som et ønsket budskap om tilhørighet. Da vil hijab for en muslimsk kvinne kunne oppfattes som kulturell tilhørighet, men et kors på størrelse med det biskopene bruker vil kanskje bli oppfattet som for demonstrativt, sier hun.

Provosert over «korset i flagget»-argument fra biskop

Kristin Mile er lei av at hver eneste gang det blir debatt rundt slike saker i offentligheten, så er det noen som spør om man også snart skal «fjerne korset i flagget». Og denne gangen var det ikke noen hvem som helst som spilte «korset i flagget»-kortet, men biskop i Tunsberg bispedømme av Den norske kirke, Laila Riksaasen Dahl.

Kristin Mile reagerer sterkt på utspillet.

– Biskopen hisser opp debatten. Det kunne hun ha spart seg. Det er drøyt å insinuere at noen er opptatt av å «fjerne korset i flagget». Det er det ingen som mener. I hvert fall ikke vi. Flagget ble vedtatt på 1800-tallet med rent sekulær argumentasjon, og er fullt ut akseptabelt som flagg for et livssynsnøytralt land. Korset kom på grunn av ønsker om slektskap med de andre nordiske flaggene, og ikke på grunn av ønsker om å bekrefte en kristen identitet for nasjonen, sier hun.

Mile legger til at det ikke nødvendigvis er riktig å tolke små smykker med kors som en «manifestasjon av personlig tro».

– Det kan like godt være mote, en gave man har fått, eller et ikke spesielt bevisst valg, sier hun.

Religionsfriheten trumfer ikke alt i Strasbourg

I januar avsa Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) fire dommer over briter som mente de hadde fått sin religionsfrihet krenket.

To av sakene handlet om kors. Den ene fikk medhold. Den andre ikke. De to siste sakene handlet om reservasjonsrett på grunn av religion. Begge disse tapte sakene sine. Les mer her.