Mer til kirken fra kommunene

Norske kommuner sliter med å få endene til å møtes, men har likevel greid å øke realbevilgningene til kirken med 3,8 prosent fra 2011 til 2012.

Mer til kirken fra kommunene

Norske kommuner har stram økonomi. Likevel økte de kommunale kirkebevilgningene fra 2011 til 2012 mer enn den generelle prisstigningen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.06.2013 kl 18:58

Se bildet større

"Anna verksemd i kyrkjene" er i ferd med å få en større andel av kirkebevilgningene.

Se bildet større

Kristin Mile advarer mot at dagens tildelingsmodell ikke tåler at politikerne stadig gir mer penger til en kirke med synkende medlemstall.

Totalt fikk Den norske kirke 95 millioner kroner mer fra norske kommuner i 2012 enn året før, melder SSB. Det er fire prosent mer enn året før. I samme periode steg konsumprisindeksen i Norge med 0,8 prosent (kilde). De kommunale bevilgningene til Den norske kirke økte altså 3,8 prosent fra 2011 til 2012 i forhold til konsumprisindeksen.

OPPDATERT kl. 1900: En vennlig leser har gjort oss oppmerksom på at det blir mer riktig å sammenligne med "Den kommunale deflatoren" i dette tilfellet. Dette er en prisindeks som tar høyde for at det meste av kommunenes utgifter er knyttet til lønn. Denne økte med 3,4 prosent fra 2011 til 2012. I forhold til Den kommunale deflatoren blir realøkningen til kirken fra kommunene 0,6 prosent.

Statistisk sentralbyrå melder at kirken får mer til drift, mens bevilgningene til investeringer i kirkebygg og gravplasser går ned. Den driftsposten som øker mest på bekostning av de andre er «anna verksemd i kyrkjene». Hvis vi tolker SSB riktig, er det først og fremst økte lønnsutgifter som ligger bak dette.

Også statlige bevilgninger øker mer enn prisstigningen

Også de statlige bevilgningene til Den norske kirke øker mer enn konsumprisindeksen. Fra 2011 til 2012 var det en realøkning i de statlige bevilgningene på 2,2 prosent (hvis vi holder utgiftene til kirkevalget året før utenom).

Økningen fra det salderte statsbudsjettet i 2012 til forslaget for 2013 er på 5,5 prosent. Den sistnevnte økningen skal gå til kirkens trosopplæringsreform.

– Betenkelig prioritering

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes det er betenkelig at de offentlige bevilgningene til Den norske kirke øker mer enn snittet i en tid da stadig lavere andel av befolkningen er kirkemedlemmer.

– Man kan spørre seg hvorfor kommunene, med sin trange økonomi, velger å gi en større del av kaka til kirken framfor til primæroppgaver som skoler, barnehager og eldreomsorg, sier hun.

Mile legger til at de økte utgiftene til kirken også får en annen kostbar konsekvens for kommunene.

– Når kirken får stadig mer, delt på stadig færre medlemmer, øker summen det offentlige er nødt til å betale ut til Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynssamfunnene. Flere kommuner er i ferd med å innse dette. Drammen er kanskje det mest kjente eksempelet, sier hun.

Justere kartet etter terrenget

Miles bekymring reflekteres i tall offentliggjort i mars. Her ser vi hvordan det offentliges utgifter til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken har skutt i været.

– Dagens tildelingsmodell kan ikke leve med stadig økende bevilgninger til en kirke i nedgang. Her er det på tide å justere kartet etter terrenget, sier Mile.

Siste nytt i Nyheter

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

 
Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.

Forbrukerombudet varsler ny kontrollrunde overfor alternative behandlere

Har ikke lov til å hevde effekt. Mange følger ikke reglene.