Norske kommuner sliter med å få endene til å møtes, men har likevel greid å øke realbevilgningene til kirken med 3,8 prosent fra 2011 til 2012.
Mer til kirken fra kommunene
Norske kommuner har stram økonomi. Likevel økte de kommunale kirkebevilgningene fra 2011 til 2012 mer enn den generelle prisstigningen.
Publisert: 27.06.2013 kl 14:52
Sist oppdatert: 27.06.2013 kl 18:58
Totalt fikk Den norske kirke 95 millioner kroner mer fra norske kommuner i 2012 enn året før, melder SSB. Det er fire prosent mer enn året før. I samme periode steg konsumprisindeksen i Norge med 0,8 prosent (kilde). De kommunale bevilgningene til Den norske kirke økte altså 3,8 prosent fra 2011 til 2012 i forhold til konsumprisindeksen.
OPPDATERT kl. 1900: En vennlig leser har gjort oss oppmerksom på at det blir mer riktig å sammenligne med "Den kommunale deflatoren" i dette tilfellet. Dette er en prisindeks som tar høyde for at det meste av kommunenes utgifter er knyttet til lønn. Denne økte med 3,4 prosent fra 2011 til 2012. I forhold til Den kommunale deflatoren blir realøkningen til kirken fra kommunene 0,6 prosent.
Statistisk sentralbyrå melder at kirken får mer til drift, mens bevilgningene til investeringer i kirkebygg og gravplasser går ned. Den driftsposten som øker mest på bekostning av de andre er «anna verksemd i kyrkjene». Hvis vi tolker SSB riktig, er det først og fremst økte lønnsutgifter som ligger bak dette.
Også statlige bevilgninger øker mer enn prisstigningen
Også de statlige bevilgningene til Den norske kirke øker mer enn konsumprisindeksen. Fra 2011 til 2012 var det en realøkning i de statlige bevilgningene på 2,2 prosent (hvis vi holder utgiftene til kirkevalget året før utenom).
Økningen fra det salderte statsbudsjettet i 2012 til forslaget for 2013 er på 5,5 prosent. Den sistnevnte økningen skal gå til kirkens trosopplæringsreform.
– Betenkelig prioritering
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes det er betenkelig at de offentlige bevilgningene til Den norske kirke øker mer enn snittet i en tid da stadig lavere andel av befolkningen er kirkemedlemmer.
– Man kan spørre seg hvorfor kommunene, med sin trange økonomi, velger å gi en større del av kaka til kirken framfor til primæroppgaver som skoler, barnehager og eldreomsorg, sier hun.
Mile legger til at de økte utgiftene til kirken også får en annen kostbar konsekvens for kommunene.
– Når kirken får stadig mer, delt på stadig færre medlemmer, øker summen det offentlige er nødt til å betale ut til Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynssamfunnene. Flere kommuner er i ferd med å innse dette. Drammen er kanskje det mest kjente eksempelet, sier hun.
Justere kartet etter terrenget
Miles bekymring reflekteres i tall offentliggjort i mars. Her ser vi hvordan det offentliges utgifter til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken har skutt i været.
– Dagens tildelingsmodell kan ikke leve med stadig økende bevilgninger til en kirke i nedgang. Her er det på tide å justere kartet etter terrenget, sier Mile.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
