Risikoen for terroraksjoner er klart størst i land der staten selv utøver vold mot befolkningen i form av utenomrettslige henrettelser, der det hersker rettsløshet og der folkegrupper utsettes for overgrep, ifølge IEPs rapport. FOTO: Scanpix/Microstock

Mer terror og økt fare for krig i verden

Faren for krig og terror øker kraftig, men religion spiller en mindre rolle enn kanskje mange tror, viser tre nye rapporter.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Fakta om terror i verden

  • 17.958 mennesker ble drept i terrorhandlinger i 2013, en økning på 61 prosent fra året før.
  • Over 80 prosent av disse ble drept i terrorhandlinger i Irak, Afghanistan, Pakistan, Nigeria og Syria.
  • I Irak ble 6.362 drept i terrorhandlinger i 2013, en økning på 164 prosent fra året før.
  • 60 land opplevde terrorhandlinger i fjor.
  • 24 land opplevde terrorhandlinger som til sammen kostet minst 50 mennesker livet, mot 15 land året før.
  • 66 prosent av alle som ble drept i terrorhandlinger i 2013, var ofre for aksjoner fra al-Qaida, Taliban, Boko Haram eller Den islamske staten (IS).

(Kilde: Global Terrorism Index) (©NTB)

London/Oslo (NTB-Nils-Inge Kruhaug): Faren for krig og terror øker kraftig, men religion spiller en mindre rolle enn kanskje mange tror, viser tre nye rapporter.

Nærmere 18.000 mennesker ble drept i terroraksjoner i fjor, og det var en økning på over 60 prosent fra året før, viser en fersk rapport fra den australske tenketanken Institute for Economics & Peace (IEP).

Over 80 prosent av terroraksjonene fant sted i fem land. Irak toppet lista med en økning i antall drepte i terroraksjoner på hele 164 prosent fra året før. De øvrige fire landene var Afghanistan, Syria, Pakistan og Nigeria.

Få selvmordsaksjoner

Antallet terroraksjoner i resten av verden økte også med over 50 prosent i fjor, og hele 60 land opplevde terroraksjoner som resulterte i tap av menneskeliv i 2013. Bare 5 prosent av terrorangrepene var selvmordsaksjoner.

Fire grupper sto bak 66 prosent av alle terroraksjoner; al-Qaida, Taliban, Boko Haram og Den islamske staten i Syria og Levanten (ISIL), som siden har skiftet navn til Den islamske staten (IS).

Selv om terroraksjoner får store oppslag i mediene, er faren for å bli drept på annet vis 40 ganger så høy i verden som helhet. I USA er faren 64 ganger så høy, mens den i Storbritannia er hele 188 ganger så høy, konstaterer IEP.

Klar sammenheng

Terrorisme vokser heller ikke fram av ingenting, understreker IEPs leder Steve Killelea, som mener at mange land til en viss grad har seg selv å takke for at de rammes.

Risikoen for terroraksjoner er klart størst i land der staten selv utøver vold mot befolkningen i form av utenomrettslige henrettelser, der det hersker rettsløshet og der folkegrupper utsettes for overgrep.

Etter å ha analysert en rekke faktorer konkluderer IEP med at faren for terroraksjoner nå er økende i 13 land; Angola, Bangladesh, Burundi, Den sentralafrikanske republikk, Elfenbenskysten, Etiopia, Iran, Israel, Mali, Mexico, Myanmar, Sri Lanka og Uganda.

Mindre fredelig

Samtidig med at terrorfaren øker, har verden blitt et mindre fredelig sted de siste sju årene, viser en annen rapport fra IEP.

111 av de 162 landene som er analysert er mindre fredelige i dag enn i 2008, mens det har gått riktig vei i 51 land.

500 millioner mennesker lever i dag i land med fare for uro og konflikt, og av disse lever 200 millioner under fattigdomsgrensa.

Land i faresonen

Island topper lista over verdens mest fredelige land, mens Syria, Afghanistan og Sør-Sudan havner nederst som verdens minst fredelige land.

Trenden er ellers at det blir stadig færre kriger og konflikter mellom stater, mens flere land opplever indre uro, konflikter og borgerkrig.

Med unntak av landene der det nå er åpen konflikt, er faren for ufred aller størst i Zambia, Haiti, Argentina, Tsjad, Bosnia, Nepal, Burundi, Georgia, Liberia og Qatar, advarer IEP.

Årsaker

En tredje rapport fra tankesmia viser at økonomiske ulikheter, mangel på politisk stabilitet og korrupsjon oftere er hovedårsak til konflikter enn religiøse motsetninger.

Av de 35 væpnede konfliktene som pågikk i fjor, kunne bare fem tilskrives religiøse motsetninger alene, selv om det rett nok var en medvirkende faktor i ytterligere 16 konflikter.

Hovedårsak til to av tre konflikter var derimot opposisjon mot regjeringen eller et økonomisk, ideologisk, politisk eller sosialt system, konkluderer IEP. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse