Den norske kirke får mer å rutte med i statsbudsjettet for 2016 som regjeringen la fram forslag til i dag.

Statsbudsjettet 2016:

Mer penger til Den norske kirke

Den norske kirke får stadig færre medlemmer, men staten fortsetter å øke bevilgningene. Realøkningen fra i fjor er på 5,5 prosent.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.10.2015 kl 15:58

I dag kom statsbudsjettet for 2016, og staten har valgt å øke bevilgningen til Den norske kirke.

I budsjettdokumentet er det oppgitt at økningen fra inneværende år er på 1,1 prosent, men i realiteten blir økningen høyere for fordi det ikke skal avholdes noe kirkevalg neste år. Valget som nylig ble avholdt hadde en kostnad på 76 millioner kroner. Kulturdepartementet har ikke inndratt disse midlene for 2016, og de er dermed fristilt til andre formål.

Trekker vi 76 millioner fra den salderte bevilgningen for inneværende år, ender vi opp med en realøkning for Den norske kirke på 5,5 prosent.

Misfornøyd med penger til trosopplæring

Trosopplæringsreformen i kirken opprettholdes på samme nivå som sist, og får 321 millioner kroner. Regjeringen slår det fast som et viktig mål i budsjettnotatet at Den norske kirke «skal ha en oppslutning som bekrefter dens karakter som folkekirke».

Kirken er imidlertid misfornøyd med satsingen. Direktør i Kirkerådet Jens Petter Johnsen mener bevilgningen minst burde ha vært på 350 millioner.

Han viser ellers til utredningen «...til et åpent liv i tro og tillit» fra 2000. Her ble en trosopplæring med en ramme på 315 timer beskrevet.

– Kostnadene ble beregnet til 550 millioner 2000-kroner årlig, forteller Johnsen i pressemeldingen.

Omregnet til 2014-kroner blir det 647 millioner kroner i året.

Trolig økning til andre tros- og livssynssamfunn

Det er bevilgningen til Den norske kirke som er styrende for bevilgningene til tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken, men for dem er det likegyldig om pengene bevilges til kirkevalg eller andre ting. Dermed blir ikke økningen til kirken like utslagsgivende for dem.

Det er likevel grunn til å tro at pengestrømmen til de andre tros- og livssynssamfunnene, inkludert Human-Etisk Forbund, vil øke i 2016. Regjeringen setter av mer penger til denne gruppa for 2016 enn i inneværende år - et tydelig uttrykk for en slik forventning.

Hvor mye regjeringen budsjetterer med til tros- og livssynssamfunn, er imidlertid ikke så viktig, ettersom pengene til Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynssamfunnene er en funksjon av kirkebevilgningen delt på antall medlemmer i kirken. Dette er en lovbestemt rettighet, og staten (samt kommunene) må bevilge det antall kroner som denne utregningen gir.

Årsaken til at det er god grunn til å tro at bevilgningen til de andre vil øke, er at medlemstallet i statskirken fortsetter å synke, samtidig som tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken får stadig flere medlemmer. Dermed blir det færre å dele kirkebevilgningen på, og summen pr. statskirkemedlem øker, samt at effekten styrkes ved at de medlemstallet hos de andre øker.

I inneværende år ble kirkebevilgningen delt på 3 900 320 kirkemedlemmer. Dette inkluderer drøyt 64.000 utenlandsmedlemmer som normalt ikke regnes med. Det ga 486 kroner pr. hode. I år er det varslet medlemsflukt fra Den norske kirke. Hvis vi antar dette fører til en netto nedgang i kirkens medlemstall på 15.000, vil summen pr. hode øke til 493 kroner (grunnlag: Statens kirkebevilgning for 2016 pluss pengene kirken får av Opplysningsvesenets fond).

Hvis dette slår til, vil det for Human-Etisk Forbunds del føre til en ekstrainntekt fra staten på nær 600.000 kroner for 2016 (grunnlag: 85.000 medlemmer). Plusser vi på tilsvarende økning fra kommunene, ender vi opp på rundt 1,2 millioner ekstra til Human-Etisk Forbund.

Disse beregningene er imidlertid alltid usikre, da vi ikke vet hvilket beregningsgrunnlag departementet vil regne ut fra, eller hvilket medlemstall kirken og Human-Etisk Forbund lander på.

Satsing på dialogarbeid

Av andre ting i statsbudsjettet kan vi nevne at departementet lover å sende forslag til ny kirkelov til Stortinget i første halvår 2016.

– Departementet tar sikte på å legge saken fram for Stortinget på nyåret 2016, slik at endringene kan tre i kraft i 2017, heter det i budsjettnotatet.

Kulturdepartementet har også lagt inn en økning til dialogarbeid på 5,5 millioner kroner. Dermed er potten oppe i 11,7 millioner. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge får direkte tilskudd fra midlene.

– Noreg har dei siste åra fått større mangfald på trus- og livssynsområdet. Gjennom å styrke dialogarbeidet bygg ein forståing og respekt ved å identifisere felles verdiar og mål for det samfunnet vi lever i, sier kulturminister Thorhild Widvey i en pressemelding.

Se hele budsjettforslaget til Kulturdepartementet her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon