Menneskerettighets-eksperter ut mot Matlary

Andreas Føllesdal er professor ved Senter for menneskerettigheter.

Menneskerettighets-eksperter ut mot Matlary

I desember kritiserte Janne Haaland Matlary en Strasbourg-dom mot krusifikser i italienske klasserom. Professorene Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein mener kritikken er malplassert.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.01.2010 kl 14:49

Se bildet større

Janne Haaland Matlary mener at "hvert land må bestemme selv". Føllesdal og Ulfstein er uenig, og understreker at menneskerettighetene blant annet er der for å begrense flertallets handlingsrom til å krenke minoriteter.

I Aftenposten den 16. desember kritiserte professor i statsvitenskap og katolikk Janne Haaland Matlary dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) som krever at Italia må fjerne alle krusifikser fra klasserom i den offentlige skolen.

Matlary sammenligner krusifiksene i italienske klasserom med korset i det norske flagget, og framholder at dette handler om kultur og ikke religion. Derfor blir det urimelig når EMD krever krusifiksene fjernet av hensyn til minoritetenes religionsfrihet, mener hun.

- Religionsfriheten hverken skal eller bør tvinge bort landets majoritetskultur og dens uttrykk. Et kulturelt sett katolsk Italia må få være katolsk, og et luthersk statskirkelig Norge må få ha sitt kristenkors i flagget og sin statskirke, skriver hun.

Malplassert kritikk

- Matlarys kritikk er malplassert, skriver Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein i et leserinnlegg på Fritanke.no i dag. Føllesdal er professor ved Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo (SMR). Ulfstein er tidligere direktør ved samme senter.

De to mener Matlary tar feil når hun hevder at EMD-dommen mot Italia bygger på en "rigid sekulær modell" som er i strid med landets majoritetskultur.

- Dommen anerkjenner at krusifikser kan ha flere betydninger. Domstolen vurderer det likevel slik at den religiøse betydningen er dominerende. EMD konkluderer derfor med at krusifiksene utgjør en ensidig religiøs påvirkning som minoritetselever har krav på beskyttelse mot. Argumentet er det samme som da det norske KRL-faget ble dømt i 2007, mener Føllesdal og Ulfstein.

Professorene avviser også Matlarys påstander om at EMD med denne dommen gjør seg selv til en politisk aktør, og at den er i ferd med å utdefinere seg selv.

- Domstolens oppgave har alltid vært 'politisk' i den forstand at den skal begrense handlingsrommet for flertallets politiske beslutninger dersom de krenker minoritetenes interesser. Domstolen oppfyller således sitt mandat når den sikrer religionsfriheten i skolen på denne måten, skriver de to.

Les mer:

Siste nytt i Nyheter

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Mandal HEF får ikke leie kulturhus gratis

Argument om at kirken har fått gratis tomt nådde ikke gjennom.

Facebook har blokkert 62 «blasfemiske» sider, hevder Pakistan

Ingen kommentar fra Facebook så langt.

 
Stor internasjonal markering for vitenskap på lørdag – March for Science

På sju steder i Norge og 517 steder over hele verden vil folk stå opp for vitenskap på lørdag 22. april.

Sverige: Mangel på gudstro viktigste årsak til å melde seg ut av kirken

Utmeldinger skyldes ikke politiske markeringer eller misnøye med kirkens prioriteringer. Tall fra Sverige viser at personlig livssyn er hovedårsaken.

 – Vi har ikke kvittet oss tilstrekkelig med religion

Frihetsfilosof Kaja Melsom mener at det ikke er fordi vi er blitt så sekulariserte at friheten er blitt tyngende, men fordi vi ikke har klart å fri oss fra religionens tvangstrøye.

Annonse
Annonse
Annonse