Menneskerettighets-eksperter ut mot Matlary

Andreas Føllesdal er professor ved Senter for menneskerettigheter.

Menneskerettighets-eksperter ut mot Matlary

I desember kritiserte Janne Haaland Matlary en Strasbourg-dom mot krusifikser i italienske klasserom. Professorene Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein mener kritikken er malplassert.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.01.2010 kl 14:49

I Aftenposten den 16. desember kritiserte professor i statsvitenskap og katolikk Janne Haaland Matlary dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) som krever at Italia må fjerne alle krusifikser fra klasserom i den offentlige skolen.

Matlary sammenligner krusifiksene i italienske klasserom med korset i det norske flagget, og framholder at dette handler om kultur og ikke religion. Derfor blir det urimelig når EMD krever krusifiksene fjernet av hensyn til minoritetenes religionsfrihet, mener hun.

- Religionsfriheten hverken skal eller bør tvinge bort landets majoritetskultur og dens uttrykk. Et kulturelt sett katolsk Italia må få være katolsk, og et luthersk statskirkelig Norge må få ha sitt kristenkors i flagget og sin statskirke, skriver hun.

Malplassert kritikk

- Matlarys kritikk er malplassert, skriver Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein i et leserinnlegg på Fritanke.no i dag. Føllesdal er professor ved Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo (SMR). Ulfstein er tidligere direktør ved samme senter.

De to mener Matlary tar feil når hun hevder at EMD-dommen mot Italia bygger på en "rigid sekulær modell" som er i strid med landets majoritetskultur.

- Dommen anerkjenner at krusifikser kan ha flere betydninger. Domstolen vurderer det likevel slik at den religiøse betydningen er dominerende. EMD konkluderer derfor med at krusifiksene utgjør en ensidig religiøs påvirkning som minoritetselever har krav på beskyttelse mot. Argumentet er det samme som da det norske KRL-faget ble dømt i 2007, mener Føllesdal og Ulfstein.

Professorene avviser også Matlarys påstander om at EMD med denne dommen gjør seg selv til en politisk aktør, og at den er i ferd med å utdefinere seg selv.

- Domstolens oppgave har alltid vært 'politisk' i den forstand at den skal begrense handlingsrommet for flertallets politiske beslutninger dersom de krenker minoritetenes interesser. Domstolen oppfyller således sitt mandat når den sikrer religionsfriheten i skolen på denne måten, skriver de to.

Les mer:

Se bildet større

Janne Haaland Matlary mener at "hvert land må bestemme selv". Føllesdal og Ulfstein er uenig, og understreker at menneskerettighetene blant annet er der for å begrense flertallets handlingsrom til å krenke minoriteter.

Siste nytt i Nyheter

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!