Human-Etisk Forbund utgjør den oransje søylen i dette diagrammet. Men det kan ikke leses ut av SSBs statistikk.

Mener SSB skjuler Human-Etisk Forbund

I går kom tallene for medlemmer av tros- og livssynsorganisasjoner utenfor statskirken. 17 prosent av dette er Human-Etisk Forbund, men det vises ikke i statistikken.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.12.2011 kl 14:59

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Slik ser tallene ut i et kakediagram. Human-Etisk Forbund er det grønne feltet.

Se bildet større

Utdrag fra skjemaet som brukes når tros- og livssynssamfunnene skal kreve offentlig støtte.

Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde i går statistikken over medlemmer i tros- og livssynsorganisasjoner utenfor statskirken.

17 prosent av disse tilhører kategorien ”livssyn”. Human-Etisk Forbund fyller opp nær 99 prosent av denne kategorien med sine 83 100 godkjente medlemmer inkludert støtteberettigede barn (2011). Resten utgjøres blant annet av organisasjoner som Holistisk Forbund (676 medlemmer i 2010) og Kosmologisk livstro (56 medlemmer i 2010). Trolig regnes også Sosialhumanistene (315 medlemmer i 2010) og "Alt som er" (98 medlemmer i 2010) med i denne gruppa.

Human-Etisk Forbunds pressesjef, Jens Brun-Pedersen, synes det hadde vært ryddigere hvis SSB ga Human-Etisk Forbund eller ”humanisme” en egen kategori, mens organisasjoner som Holistisk Forbund og Kosmologisk Livstro kunne sorteres under ”nyreligiøsitet” eller lignende.

– Det er ikke noen stor sak, men det er litt synd at SSB på denne måten kamuflerer hvor stor andel av kategorien "livssyn" som faktisk utgjøres av Human-Etisk Forbund alene, sier han.

Brun-Pedersen synes i tillegg det er forvirrende når et bredt begrep som ”livssyn” brukes som sekkebetegnelse på såvidt ulike organisasjoner som Human-Etisk Forbund på den ene siden og de nyreligiøse Holistisk Forbund og Kosmologisk livstro på den andre.

– Begrepet ”livssyn” dekker jo egentlig alt. Både kristendommen og islam er livssyn, så dette er forvirrende begrepsbruk, konstaterer Brun-Pedersen.

Han synes det burde være mulig for eksempel å opprette ”humanisme” som en egen kategori, når for eksempel ”åsatro” er definert som en egen kategori med to tilhørende trossamfunn, Bifrost (224 medlemmer) og Forn sed (50 medlemmer).

Følger direkte av kravskjemaet

Liv Taule i Statistisk sentralbyrå sier til Fritanke.no at kategoriseringen følger direkte av det skjemaet som brukes av tros- og livssynssamfunnene når de skal kreve offentlig støtte. Her er ”livssyn” satt opp som en egen kategori, sammen med buddhisme, hinduisme, islam,
jødedom, kristendom, sikhisme og ”annen religion”.

Kategoriseringen av de ulike tros- og livssynsorganisasjonene hos SSB følger direkte av hva tros- og livssynssamfunnene selv krysser av i dette skjemaet.

Taule understreker at loven skiller mellom ”trossamfunn” på den ene siden, som får offentlig støtte etter Lov om trudomssamfunn og ymist anna fra 1969, og ”livssynsamfunn” på den andre, som får støtte etter Lov om tilskott til livssynssamfunn fra 1981.

SSBs bruk ”livssyn” som egen kategori følger direkte av dette, forteller hun, og oppfordrer Human-Etisk Forbund til å henvende seg til Fylkesmannen i Oslo og Akershus eller Kulturdepartementet hvis de vil ha gjort om på denne kategoriseringen.

10 prosent uten tilknytning

De nye tallene viser forøvrig at tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken er i stadig vekst. Nå er 10 prosent av Norges befolkning medlem i ett av disse tros- og livssynssamfunnene. Det er de kristne trossamfunnene utenfor statskirken som vokser mest, og da spesielt Den romersk-katolske kirke (se egen sak).

De nye tallene fra SSB viser at Norges befolkning pr. i dag kan fordeles på ca. 80 prosent statskirkemedlemmer, 10 prosent i en av tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken, og 10 prosent uten tilknytning.

Les hele pressemeldingen fra SSB

Siste nytt i Nyheter

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna

I helgen ble Anna Bergström valgt til ny leder i Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon, Humanisterna.

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

 
KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse