Stort flertall for skolegudstjenester i en undersøkelse publisert i Dagen i går.

Mener 70 prosent ja til skolegudstjenester er et godt argument for å avskaffe dem

Stort flertall for skolegudstjenester i ny undersøkelse.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

– Det handler ikke om hvem som er i flertall, men at det er grenser for hva et flertall kan foreta seg, sier Jens-Brun Pedersen i Human-Etisk Forbund.

Se bildet større

Aldersgruppa 18-29 er klart mer negative til skolegudstjenester enn de eldre, viser undersøkelsen i Dagen.

I går offentliggjorde den kristne avisa Dagen en undersøkelse der 70 prosent sier ja til skolegudstjenester. Det er stort flertall for skolegudstjenester i alle aldersgrupper, men støtten er vesentlig mindre i aldersgruppen 18-29 år. Her er ca. 50 prosent for, mens rundt 30 prosent er imot.

– Dette handler ikke om flertall og mindretall

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, er ikke overrasket over resultatet og mener det underbygger Human-Etisk Forbunds standpunkt om at tradisjonen bør avskaffes.

– Denne diskusjonen parkeres ikke av flertallsvedtak. Vi vet at et solid flertall ønsker skolegudstjenester. Dette handler om å beskytte mindretallet fra utestengelse. Poenget vårt er at flertallet ikke får lov til å træ religionen sin nedover hodet på mindretallet i den offentlige fellesskolen, sier han.

– Undersøkelsen viser at et stort mindretall står utenfor

Han mener det bør være et klart signal til gudstjenestetilhengerne at den yngste aldersgruppa er mest negativ til skolegudstjenester.

– Hele 30 prosent i den yngste aldersgruppa sier nei til dette. Det betyr at når «det massive flertallet», som Dagen kaller det, tvinger gjennom dette, så er det et stort mindretall som blir stående utenfor. Det er nettopp denne konfliktskapende splittelsen vi advarer mot, sier han.

Spørsmålet Dagen ba InFact spørre var «Bør norske rektorer legge til rette for at elevene får gå på skolegudstjeneste før jul?»

Brun-Pedersen tror resultatet kunne ha blitt annerledes hvis man for eksempel hadde spurt: «Den norske skolen er en kunnskapsinstitusjon. Er det da riktig at norske rektorer å legge til rette for at elevene får gå på skolegudstjeneste før jul?»

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse