Hvert år presenterer Statistisk sentralbyrå Norges offisielle statistikk på tros- og livssynsområdet, med spesiell vekt på utviklingen i Den norske kirke. Men hva ligger egentlig bak disse tallene? Og hvordan kan vi best bruke tallene for å lære mer om hva som egentlig skjer i Norge på denne fronten?

Det er utgangspunktet for en ny bok utgitt av KIFO – Stiftelsen Kirkeforskning med tittelen «Religionsstatistikk og medlemsforståelse».

– Vi har ønsket å vise fram tallene og hvordan de kan brukes av tros- og livssynssamfunnene, sier medforfatter og forsker ved KIFO, Ida Marie Høeg. Hun har vært redaktør for boka sammen med Ingunn Folkestad Breistein. Boka består av 16 artikler skrevet av folk fra ulike tros- og livssynssamfunn. Ingen av dem er fra Human-Etisk Forbund.

– Det var synd vi ikke fikk med noen fra Human-Etisk Forbund denne gangen, sier Høeg.

Medlemskap ikke det samme som aktivitet

En gjennomgående problemstilling i boka er at det er et avvik mellom de offisielle medlemstallene og den reelle aktiviteten i tros- og livssynssamfunnene. Men om dette avviket har blitt større enn før, kan ikke Høeg si noe om.

– Vi registrerer at det er et avvik. Dette er første gang vi prøver å avdekke dette, så det er vanskelig å si noe om utviklingen. Men vi ser et klart sprik mellom medlemstall og reell aktivitet. Mange av de som faktisk bruker tros- og livssynssamfunnene er ikke medlemmer. Og dermed går tros- og livssynssamfunnene glipp av inntekter, ettersom det offentlige støttesystemet er basert på medlemstall, sier hun.

Spesielt prekært opplever mange at det er nå, ettersom staten har bestemt seg for å la de utenlandskregistrerte kirkemedlemmene telle med i støtteberegningen, noe som fører til økonomiske tap for alle tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken. Human-Etisk Forbund taper for eksempel rundt en million kroner årlig på dette.

Flere av skribentene i boka synes det lages for lite statistikk på tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke. Dermed vet vi mer om kirken enn de andre, noe flere ser på som beklagelig.

– Vi bør få vite mer om livssynsmangfoldet i Norge, og dette bør synliggjøres bedre gjennom offentlig statistikk. Det er ikke bare medlemskap som teller, sier Ida Marie Høeg.

Her er artiklene i boka:

• Ida Marie Høeg: Hvorfor religionsstatistikk?
• Liv Taule: Hva foreligger av religionsstatistikk hos SSB?
• Asle Rolland: Den multireligiøse utfordringen til offisiell statistikk
• Ida Marie Høeg: Statistikk for kirke og samfunn i endring
• Dag Nygård: Hvilke utfordringer innebærer medlemsføring og registrering for norske frikirkesamfunn
• Bjørn Øyvind Fjeld: Å telle de andre
• Terje Solberg: Sammenhengen mellom medlemskapsforståelse og statistikk i Den Evangelisk Lutherske Frikirke
• Torbjørn Olsen: «All verdens kunnskap»
• Shoaib Sultan: Medlemskap i norske moskeer
• Jonas Bromander: Tio år efter relationsförändringen
• Ole Riis: Kirkestatistisk status for den danske folkekirke
• Pål Ketil Botvar: Utmelding av nordiske folke kirker
• Lars Råmunddal: Medlemsforståelse og religionspolitikk. Ideelle menighetsbeskrivelser og medlemsforventninger - teologi eller strategi?
• Ingunn Folkestad Breistein: Hvorfor er overgang fra ett trossamfunn til et annet så kontroversielt?
• Bjørn Øyvind Fjeld: Statistikk og religionspolitikk for kristne trossamfunn
• Ingunn Folkestad Breistein: Fremtidig religionsstatistikk i Norge