Det var André Lorentsen som fikk snøballen til å rulle.

Mannen som satte det hele igang

Et godt stykke ut på dagen den 19.12, siste dag før jul, la Justisdepartementet ut en liten pressemelding. André Lorentsen oppdaget den.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.02.2009 kl 12:09

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

"Det kan bli lov å spotte Gud" var overskriften TV2 valgte etter å ha lest NTB-meldingen fra André Lorentsen den 19. desember.

- Fredag 19. desember satt jeg på jobb og bladde gjennom dagens pressemeldinger fra regjeringen. Jeg så først at regjeringen ville fjerne blasfemiparagrafen, men så leste jeg neste avsnitt, og da hoppet jeg i stolen. De ville jo innføre en ny blasfemiparagraf! sier André Lorentsen, journalist i NTB, til Fritanke.no.

Først skrev han en 15 linjers NTB-melding om saken, og sendte den ut. Deretter ringte han sin bekjent Arnfinn Pettersen, ideologirådgiver i Human-Etisk Forbund og ivrig blogger på Den tvilsomme humanist.

- Jeg ringte Arnfinn for å be ham sørge for at ingen sjefer i Human-Etisk Forbund gikk hjem før de hadde reagert på innholdet i meldingen, forteller Lorentsen.

Sprengkraften ble ikke oppdaget

Pettersen skrev så et blogginnlegg, og tipset Fritanke.no som la ut en sak med kommentarer fra Kristin Mile. Document.no skrev også om saken.

Senere på dagen sendte Human-Etisk Forbund ut en pressemelding der generalsekretær Kristin Mile ytret seg kritisk til forslaget.

Etter å ha fått reaksjoner fra Human-Etisk Forbund, skrev Lorentsen en ny NTB-melding. Denne gangen på 40 linjer.

Da dagen var omme hadde NTB-meldingen til Lorentsen blitt spredd i en lang rekke nettaviser og lokalaviser.

Overskriften "Regjeringen vil fjerne blasfemiparagrafen" fokuserte imidlertid ikke på det som hadde mest sprengkraft, og dermed var det få som oppdaget at regjeringen faktisk ønsket å innføre et nytt vern av religioner et annet sted i loven.

- Det store stridsspørsmålet lå i ingressen og jeg angrer på at jeg ikke løftet det opp til tittelen, sier Lorentsen.

Julefreden senket seg

Så senket julefreden seg over landet, og ingen aviser skrev om saken før Jan Arild Snoen tok den opp i Dagsavisen den 5. januar.

Så ble det igjen stille fram til den 16. januar. Da hadde Fritanke.no et intervju der Per Edgar Kokkvold fra Presseforbundet og Lars Gule uttalte seg kritisk om forslaget.

André Lorentsen skrev nok en gang en NTB-melding.

- Det var godt jeg var på jobb den dagen, for ellers vet jeg ikke om det ville ha blitt noe NTB-sak, sier han.

Meldingen ble referert i en del lokalmedier og nettaviser, og det var nå snøballen begynte å rulle.

Opprør mot "justis-Knut"

Den 18. januar lanserte Lars Gule og Nina Gjerpset Østlie en underskriftsaksjon mot forslaget. De fikk en rekke kjendiser til å skrive under, og den 23. januar skrev VG saken "Kjendisopprør mot justis-Knut".

Dermed begynte det å balle på seg for alvor, med debatter i etermediene og aviskommentarer. Den 3. februar gikk stortingspresident Thorbjørn Jagland ut og sa klart ifra om at Stortinget ikke kunne bindes i en slik sak.

Senere på dagen holdt Jens Stoltenberg pressekonferanse om saken, og morgenen etter, onsdag denne uka, trakk Sp-leder Liv Signe Navarsete hele forslaget.

Godt å ha spilt en rolle
Mannen som satte det hele i gang, André Lorentsen, synes det er hyggelig å tenke på at det man gjør kan få litt betydning.

- Det er godt å tenke på at en enkeltperson kan utløse noe slikt, spesielt på et så viktig område. Men nå er det jo slikt som er jobben min også. Vi i NTB skal jo følge med, sier han.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse