Muslimske familier håndterer heller konflikter innad i familien enn å søke lavterskeltilbud om hjelp fra det offentlige. Frykt og mangel på informasjon er hovedårsakene. FOTO: ZouZou / Shutterstock / NTB scanpix

Mange muslimske familier er redde for å søke råd hos det offentlige

Nå vil familievernkontoret i Rogaland senke terskelen for rådgivning, i håp om å unngå at konflikter låser seg og tvinger fram offentlig inngripen.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Fakta om familievernkontorene

  • Offentlig og gratis spesialtjeneste som tilbyr behandling og rådgivning til alle som opplever vansker, konflikter eller kriser i familien.
  • Årlig kommer rundt 110.000 personer – par, familier og enkeltpersoner – for å få bistand til forhold, mekling, foreldresamarbeid eller andre familieproblemer.
  • De fleste søker familievernkontoret om hverdagsproblemer i familien.
  • Driver også flere typer kurs, blant annet for ferske foreldre, foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne og for tidligere partnere.
  • Det finnes i tillegg samtalegrupper for barn etter foreldrenes brudd.
  • Det er 50 familievernkontor i Norge.
  • Kontorene skal gi samme tilbud til brukerne uavhengig av livssyn og religion.

(Kilde: Bufetat )

En ny rapport om konflikter i muslimske familier og miljøer i Rogaland bekrefter konklusjoner fra eksisterende litteratur: Konflikter blir holdt innenfor familien, selv om det finnes offentlige tilbud.

– Vi hadde en teori om at mange familier går til imamene med sine konflikter, men det er ikke tilfellet. De holder det i familien, sier leder Jon Aarsland ved Familievernkontoret Sør-Rogaland til NTB.

Rapporten «Minoritetsfamiliers tanker om og erfaringer med familierådgivning innad i og utenfor familien» ble presentert mandag. Prosjektet har tatt for seg muslimer fordi dette er den største gruppa innvandrere i Rogaland, men Aarsland kunne også tenkt seg å se nærmere på dynamikken i familier med bakgrunn fra Øst-Europa og i blandingsekteskap.

Kulturkonflikt

Aarsland trekker fram to eksempler på situasjoner som kan utløse konflikter i tokulturelle familier:

– Det kan oppstå gnisninger når barna vokser opp med to kulturer, foreldrenes og den norske. Det kan også være konflikter ved familiegjenforeninger når den ene delen av familien har blitt mer integrert enn den andre som kommer etter, sier Aarsland.

Prosjektet konkluderer med at de muslimske familiene har tradisjon for å løse problemer internt. I tillegg vet de lite om hva det offentlige kan tilby, spesielt når det gjelder familievern, og dette bidrar også til at de ikke søker hjelp.

En viktig årsak er at tilsvarende tjenester ikke finnes i landet de opprinnelig kommer fra. Flere frykter også å ikke bli forstått på grunn av kulturforskjeller, mens mange uttrykker skepsis og frykt overfor offentlige tjenester generelt og barnevernet spesielt.

Forskjell på familievern og barnevern

I forbindelse med rapporten lanseres også en informasjonsfilm om hva familievernkontoret kan tilby.

– Når terskelen er høy for å oppsøke det offentlige kan det bli slik at instansene ikke trekkes inn før konfliktnivået er høyt og det er blitt så galt at det må gripes inn. Dermed forsterkes de negative oppfatningene. Vi ser at flere muslimer er livredde for det offentlige og barnevernet. De ser heller ikke helt forskjellen mellom familievernkontoret og barnevernet, sier Aarsland.

Rapporten anbefaler å styrke den formelle interkulturelle kompetansen hos ansatte, styrke informasjonsarbeidet rettet mot minoritetsfamilier og etablere et lavterskeltilbud for nyankomne flyktninger.

– Vi trenger mer ressurser så vi kan nå ut til disse gruppene med korrekt informasjon. Vi må møte dem på deres samlingsplasser og kanskje også øremerke midler til den gruppa som ikke selv tar kontakt. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse