I en rundspørringen der over 500 rektorer er spurt, avdekkes det store forskjeller i hvordan skolegudstjenester arrangeres i tilknytning til skolene her i landet. FOTO: Den norske kirke

Mange elever blir ikke spurt om skolegudstjenester

Halvparten av skolene følger ikke myndighetenes anbefaling om at skolegudstjenester er noe elevene aktivt bør melde seg på, viser en rundspørring Kommunal Rapport har gjort.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

I rundspørringen, der over 500 rektorer er spurt, avdekkes det store forskjeller i hvordan skolegudstjenester arrangeres på skolene her i landet.

Tallene viser at én av fem skoler ikke har skolegudstjenester i det hele tatt, og kun én av to skoler ber om aktiv påmelding fra elevene. I tillegg har bare én av fem skoler et alternativt tilbud til elever som ikke ønsker å delta.

Utdanningsdirektoratet fraråder skolene å definere skolegudstjenesten som en avslutning og anbefaler aktiv påmelding.

I år blusset debatten om skolegudstjenestene opp igjen, etter at det ble kjent at rektorene på Voss ønsket å droppe det tradisjonelle arrangementet. Skolen løste floken ved å omdøpe julegudstjenesten til en julesamling fri for bønn og forkynnelse.

– I gudstjenesten starter presten med å si «la oss be». Hadde han gjort det under julesamlingen, hadde han inkludert elevene i bønn. Men det gjør han ikke nå, derfor blir dette et inkluderende tilbud til alle, sa kommunalsjef i Voss kommune, Else Berit Kyte til Kommunal Rapport i forrige uke. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Ny rekord i utbetalinger til tros- og livssynssamfunn i 2017

Tilskuddet har økt med ti prosent fra 2016 til 2017, selv om antall støtteberettigede medlemmer synker.

Nektes asyl fordi han ikke har greie på Platon og Aristoteles

En pakistansk mann som har frasagt seg islam og blitt humanist, nektes asyl i Storbritannia fordi han ikke har greie på greske filosofer.

HEF: – Stor forbedring med Skei Grande som kulturminister

– Vil nesten si hun er min drømmestatsråd, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

 
Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke og Humanist fusjonerer

Fra 2018 har Human-Etisk Forbund ett nettsted for uavhengig journalistikk. Fritanke.no styrkes med ressursene til tidsskriftet Humanist.

Human-Etisk Forbund positivt overrasket over regjeringserklæringen

«Folkekirke»-referansene er borte. Den nye regjeringen vil ikke rokke ved prinsippet om likebehandling.

ANNONSE
Annonse