I en rundspørringen der over 500 rektorer er spurt, avdekkes det store forskjeller i hvordan skolegudstjenester arrangeres i tilknytning til skolene her i landet. FOTO: Den norske kirke

Mange elever blir ikke spurt om skolegudstjenester

Halvparten av skolene følger ikke myndighetenes anbefaling om at skolegudstjenester er noe elevene aktivt bør melde seg på, viser en rundspørring Kommunal Rapport har gjort.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

I rundspørringen, der over 500 rektorer er spurt, avdekkes det store forskjeller i hvordan skolegudstjenester arrangeres på skolene her i landet.

Tallene viser at én av fem skoler ikke har skolegudstjenester i det hele tatt, og kun én av to skoler ber om aktiv påmelding fra elevene. I tillegg har bare én av fem skoler et alternativt tilbud til elever som ikke ønsker å delta.

Utdanningsdirektoratet fraråder skolene å definere skolegudstjenesten som en avslutning og anbefaler aktiv påmelding.

I år blusset debatten om skolegudstjenestene opp igjen, etter at det ble kjent at rektorene på Voss ønsket å droppe det tradisjonelle arrangementet. Skolen løste floken ved å omdøpe julegudstjenesten til en julesamling fri for bønn og forkynnelse.

– I gudstjenesten starter presten med å si «la oss be». Hadde han gjort det under julesamlingen, hadde han inkludert elevene i bønn. Men det gjør han ikke nå, derfor blir dette et inkluderende tilbud til alle, sa kommunalsjef i Voss kommune, Else Berit Kyte til Kommunal Rapport i forrige uke. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse