Forsvarsminister Grete Faremo (t.v.) holdt tale på minnedagen for de falne i Akershus slottskirke i 2010. Major ved Ørlandet flystasjon, Tormod Overland (t.h.), mener det må bli slutt på religiøse innslag under fellesmarkeringer i Forsvaret.

Major protesterer mot bønn-kommando

Major ved Ørlandet flystasjon, Tormod Overland, mener det må bli slutt på religiøse innslag under fellesmarkeringer i Forsvaret. Sist fredag skjedde det igjen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.11.2012 kl 09:05

Forsvarets minnedag ble innført i 2007 og markeres årlig i starten av november. Målet er å hedre alle som har som har omkommet ved brå død i Forsvarets tjeneste.

Sist fredag ble minnedagen markert på Ørlandet flystasjon på Fosen i Sør-Trøndelag. Ett av punktene under markeringen var «Bønn på linjen» ved sjef for feltprestkorpset, Alf P. Hagesæther. Han framførte en bønn for de falne og avsluttet med Fader vår.

Offiser protesterer

Nå reagerer en av offiserene på Ørlandet flystasjon, major Tormod Overland. Han er sjef for de bakkebaserte vaktstyrkene på stasjonen. Han synes det må bli slutt på religiøse innslag i fellesmarkeringer som dette.

– Slike fellesmarkeringer bør være inkluderende. Ingen bør føle seg utestengt. Når det legges opp til religiøse innslag slik som på fredag, føler mange seg fremmedgjort, inkludert meg selv. Det er helt feil, sier Overland.

Han tar nå bladet fra munnen, i håp om at Forsvaret og feltprestkorpset blir mer bevisst på problemstillingen, og tenker seg om en gang til før de legger religiøse innslag inn i framtidige markeringer.

Majoren er klar over at det kan komme reaksjoner mot at han nå går offentlig ut med kritikk.

– Jeg forventer å få reaksjoner på dette. Men jeg mener likevel det er riktig å si fra. Uten offentlig kritikk og oppmerksomhet, får vi ikke gjort noe med dette problemet. Vi kan ikke fortsette på denne måten når vi i realiteten får et stadig større livssynsmangfold. Forsvaret vedtok jo nylig liberale uniformsbestemmelser som tillater hijab, turban, kalott og armbånd med religiøse symboler, så jeg synes en slik kristen markering på en fellesmarkering som skal binde oss sammen blir feil, understreker Overland.

– Forsvaret vedtok jo nylig liberale uniformsbestemmelser som tillater hijab, turban, kalott og armbånd med religiøse symboler.

Feil å kommandere

Han forteller at hele luftvernbataljonen på Ørlandet ble kommandert til å delta på minnemarkeringen sist fredag. Den består av vernepliktige. Det ble ikke informert om muligheten til å reservere seg, sier han.

– Når man først legger opp til religiøse innslag i en fellesmarkering, er det helt feil å kommandere folk. De vernepliktige burde ha blitt informert om fritaksretten, understreker Overland.

Majoren beordret selv folk til å delta på markeringen på fredag, uten å informere om fritaksretten. Som offiser fikk han ordre fra sine overordnede om å kommandere noen i sin avdeling til å stille som flaggvakt.

– I den ordren var det ikke innbakt noen informasjon om at det skulle være et religiøst innslag, og at det var mulighet til å få fritak. Jeg hadde ikke annet valg enn å viderebringe ordren som den var, sier han.

Selv var han ikke tilstede under markeringen.

– For oss offiserer var dette et frivillig tilbud. Jeg holdt meg borte på grunn av det religiøse innslaget. Det er synd, for jeg har også lyst til å hedre de falne, sier Overland.

Også under markeringen i fjor var det bønn, og da var det Tormod Overland selv som holdt hovedtalen.

– Det var da jeg ble oppmerksom på det religiøse innslaget «bønn på linjen». I fjor nevnte jeg det ikke, men da jeg oppdaget at det skulle være bønn også under årets markering, bestemte jeg meg for å si fra, sier han.

– Jeg holdt meg borte på grunn av det religiøse innslaget. Det er synd, for jeg har også lyst til å hedre de falne.

– Dette må vi se på

Major Tore Sem er stabsoffiser i Luftvingsjefens stab på Ørlandet flystasjon, og er den som hadde ansvaret for minnedagen. Han blir litt forundret når Fritanke.no forteller at vernepliktige soldater ble kommandert til å stille på minnemarkeringen, uten at de ble informert om det religiøse innslaget og fritaksretten.

– Slik skal vi ikke ha det. Selvsagt skal ingen tvinges til å stille opp når det er religiøse innslag. Jeg skal straks ta kontakt med luftvernbataljonen og sjekke hva som har skjedd. Hvis dette er sant, er det selvsagt beklagelig, sier han.

– Hvis dette er sant, er det selvsagt beklagelig.

Sem understreker at det ikke er Forsvaret sentralt som krever at minnemarkeringen må ha et religiøst innslag, men at de likevel har hatt et slikt innslag ihvertfall de to siste årene.

– Dette er noe vi har brukt å ha, og det kommer litt brått på når du ringer om det nå. Det er opplagt et poeng at religiøse innslag kan oppleves som ekskluderende. I hvert fall er det ingen som skal tvinges til å delta når vi først har med slike innslag. Kanskje vi må vurdere å gjøre noe med det, men det kan jeg ikke si noe om nå, understreker Sem.

Han legger til at Forsvaret generelt sett er svært bevisst på livssynsnøytralitet og fritaksrett. Som et eksempel på det, nevner han minnelunden ved Ørlandet flystasjon. Den er bevisst utformet uten religiøse symboler slik at alle skal føle seg velkommen.

Sjef for feltpresttjenesten i Forsvaret, feltprost Alf P. Hagesæther, har ikke vært tilgjengelig for kommentar i dag.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...