Må sitte igjen og lære om kirkens rolle

Også i år kommer skoleelever til Sannidal kirke for gudstjeneste. De som ikke blir med, må sitte på skolen og lære om kirkens rolle i lokal kultur og tradisjon. FOTO: Wikimedia commons @Trond Strandsberg

Alternativt opplegg for julegudstjeneste i Sannidal:

Må sitte igjen og lære om kirkens rolle

Elever i Sannidal kan slippe å være med i kirken. Men da må de være igjen på skolen og høre om hvor viktig kirke og gudstjenester er i den lokale kulturen og tradisjonen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.12.2015 kl 15:17

«Skolen anser dette arrangementet i kirken som en del av det kulturelle arbeidet ved skolen, og ønsker derfor at alle våre elever er tilstede», heter det i invitasjonen til «fredsmesse» i Sannidal kirke fra Sannidal ungdomsskole.

Det orienteres om at det er fritaksrett. De som ikke deltar på fredsmessen vil få opplæring på skolen om samme tema til samme tid. Det hele arrangeres på kveldstid, både fredsmessen i kirken og det alternative opplegget på skolen (se nederst).

«Fokus på den lokale juletradisjonen»

Sannidal barneskole følger samme mal. I invitasjonen til førjulsgudstjeneste heter det at «gudstjenester har lenge vært en del av lokalsamfunnets kulturarv her i Sannidal og førjulsgudstjenesten sees på som en del av skolens generelle kultur- og tradisjonsformidling».

Det presiseres det at det er fritaksrett, med et alternativt opplegg for de som ikke deltar.

Her vil det ifølge informasjonsskrivet bli «fokus på den lokale juletradisjonen med julegudstjenesten som en naturlig del, slik at undervisningen har samme innhold for alle elevene».

– Naturlig at alle lærer om juletradisjon med kirkegang

Rektor ved Sannidal barneskole, Stig Bråtane Lemvik, bekrefter overfor Fritanke.no at tanken er at elevene skal få samme tilbud uansett hva de velger.

– Vi ønsker at alle elevene har samme tema denne timen, og tenker at det er naturlig. I førjulsgudstjenesten handler det om en lokal juletradisjon, og opplegget på skolen vil ha fokus på lokale juletradisjoner med julegudstjeneste som en naturlig del.

– Så tanken er at elevene skal få denne lærdommen enten ved å være med i kirken, eller ved å sitte på skolen?

– Tanken er at alle elevene har fokus på den lokale juletradisjonen denne timen. Her i bygda er julegudstjeneste en naturlig del av den lokale kulturen, og det er naturlig at alle elevene kjenner til det.

– Ifølge de statlige retningslinjene må skolen tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud. Mener du dette opplegget tilfredsstiller retningslinjene?

– Ja, det mener jeg. Dette er et likeverdig opplegg.

– Samtidig som du er rektor på Sannidal barneskole, er du også leder av Sannidal menighetsråd. Kan dette være en problematisk rolleblanding?

– Dette er et verv jeg har tatt på meg på fritiden, så det vil jeg ikke kommentere.

– Tidligere i høst gikk Utdanningsdirektoratet ut med en anbefaling om at alle bør melde seg aktivt på skolegudstjenester. Dere har ikke fulgt opp dette. Hvorfor ikke?

– Vi snakket sammen om det i kollegiet på skolen, og ønsket var at vi i år gjør som tidligere år.

– Kan det komme endringer på dette neste år?

– Vi har allerede snakket med kirken om dette. Mitt ønske er at vi kan ha fokus på vår lokale juletradisjon på en måte hvor alle elevene kan delta.

– Det alternative tilbudet kan oppfattes som en korreks

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, blir ikke overbevist av argumentasjonen til rektor Stig Bråtane Lemvik.

Han mener opplegget ved Sannidal skole ikke er i tråd med de statlige retningslinjene.

– Her skal den ene gruppa få oppleve noe som i seg selv er et kulturelt tilbud, mens den andre gruppa skal sitte igjen på skolen og lære om hva den første gruppa driver med. Det er ikke likeverdighet. Hvis tilbudene skal være likeverdige, må også opplegget for de som blir igjen på skolen være en selvstendig kulturell opplevelse, sier Helgestad.

Han mener undervisning om lokal tradisjon og kultur, inkludert kirkens rolle, i realiteten en KRLE-time.

– I hvilke andre fag er dette kompetansemål? Jeg kan ikke se annet enn at dette er KRLE-undervisning. Da kan det vanskelig anses som likeverdig med gudstjenesten, som ikke skal være en del av KRLE-faget, sier Helgestad.

Han mener opplegget ved Sannidal skole bidrar til å dele elevene inn i et A og et B-lag.

– Det er et opplagt sosialt press her om å delta i kirken. Ungdomsskolen sier det sågar i klartekst. Det er lett å oppfatte det alternative opplegget som en korreks, der det blir formidlet ganske tydelig at de som velger bort kirken ikke har gjort «det riktige», sier Helgestad.

– Hva tenker du om at rektor også er leder i menighetsrådet?

– Det har jeg ikke så mange kommentarer til. Vi får håpe han klarer å skille rollene.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Vi har ikke fått kontakt med rektor ved Sannidal ungdomsskole, Inger Lise Berge, i dag og har dermed heller ikke fått oppklart hvordan det er mulig å kreve at de som sier nei til å delta på et kveldsarrangement i kirken må komme til skolen den samme kvelden for å få alternativ undervisning.

Se bildet større

Årets kirkeinvitasjon fra Sannidal barneskole. Klikk på bildet for lesbar versjon.

Se bildet større

Slik ser årets kirkeinvitasjon fra Sannidal ungdomsskole ut. Klikk på bildet for lesbar versjon.

Se bildet større

Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund mener skolene i Sannidal bryter de statlige retningslinjene og legger et utilbørlig sosialt press på elevene for å delta i kirken.

Siste nytt i Nyheter

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!