I motsetning til homøopatpiller er disse sukkervarene ikke klassifisert som legemidler. Foto: Even Gran

Norsk politikk angående homøopatpiller:

– Må selges på apotek fordi effekten ikke er dokumentert

Virksom medisin som Paracet og Dispril kan du kjøpe på Rema 1000 eller Kiwi. Men hvis du vil ha homøopatipiller må du på apoteket. Det har norske myndigheter bestemt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.04.2011 kl 15:55

Homøopatiske midler er klassifisert som legemidler og kan bare selges på apotek. Dette brukes aktivt av homøopater som et kvalitetsstempel, og hjelper til med å gi midlene og behandlingen troverdighet.

Hvorfor er det slik? Hvorfor er homøopatipillene klassifisert som legemidler når det ikke er dokumentert at det er noe annet enn sukker? Og er det rimelig å oppfatte en slik klassifisering som et kvalitetsstempel?

– Det har EU som har bestemt at homøopatiske midler er legemidler. Det må vi i Norge bare forholde oss til. Men det er ingen motsetning mellom Norge og EU her. EU-reglene harmonerer godt med hvordan vi selv har definert legemidler, sier Jørgen Huse i Statens legemiddelverk til Fritanke.no.

Han viser til Legemiddellovens §2 som sier at "Legemidler forstås som stoffer, droger og preparater som er bestemt til, eller utgis for å brukes til, å forebygge, lege eller lindre sykdom..." (vår utheving) Det er altså ikke noe entydig krav om dokumentert effekt for at noe skal kalles et legemiddel.

Huse forteller at homøopatiske midler, som legemiddel, automatisk kommer inn under den generelle norske regelen om at legemidler må selges på apotek.

Norge kunne ha gjort unntak

Her er det imidlertid mulig å gjøre unntak. EU sier ingenting om at homøopatiske midler selges på apotek. Norge kan, hvis man vil, tillate salg av homøopatiske midler på Rema 1000 eller Kiwi. Dette har Helsedepartementet gjort for Paracet, Dispril og en rekke andre ikke-reseptbelagte legemidler. Men altså ikke for homøopatiske midler.

Hva kan være årsaken til det? Jo, den kan synes en smule paradoksal; De homøopatiske midlene kan nemlig ikke selges i kolonialforretningene fordi det ikke er lov til å merke dem med en tekst som sier noe om virkningen, ettersom virkningen ikke er dokumentert. En slik tekst ville ha blitt ulovlig markedsføring i strid med reklamereglene for legemidler. Det er bare tillatt å reklamere og å merke produkter med effekter som er dokumentert.

På grunn av dette reklameforbudet har Helsedepartementet konkludert med at de homøopatiske midlene ”ikke er egnet for selvmedisinering”, noe som praktiseres som et krav hvis et legemiddel skal bli tillatt solgt på Rema og Rimi. Og dermed må de inn på apoteket som alle andre legemidler.

Paracet-pakkene er jo som kjent godt merket med virkning, dosering og så videre, og er dermed, på en helt annen måte enn homøopatipillene, ”egnet til selvmedisinering”, slik myndighetene ser det.

Men vil ikke forbudet mot markedsføring også ramme homøopatene, når de forteller folk om hvordan homøopatipillene virker? Svaret på det er nok nei, skal vi tro Jørgen Huse fra Legemiddelverket.

– Jeg er ikke jurist, men jeg vil tro dette beskyttes av ytringsfriheten. Det er mye strengere regulert hvordan ulike medisiner skal merkes, og hva apotek-ansatte har lov til å si til kunder, enn hva folk flest har lov til å si til hverandre, sier han.

Kan kjøpes fritt av alle

Til tross for alt dette, er ikke de homøopatiske midlene reseptbelagte. De eneste homøopatiske midlene som er reseptbelagte fra statens side, er de som er så lite uttynnet at det faktisk kan være noe igjen av virkestoffet i pillen, og at dette virkestoffet i utgangspunktet er reseptbelagt. Det gjelder bare et lite mindretall av midlene.

Det betyr at hvem som helst gå inn på et apotek og kjøpe så mange homøopatpiller de vil.

Da kan man jo spørre seg hvorfor pillene ikke like greit kunne ha vært i fritt salg på Rema 1000? Men det går ikke, opplyser Jørgen Huse. Dette henger sammen med hva de ulike salgsstedene har lov til å opplyse om.

– På apoteket jobber det utdannede farmasøyter som kan gi råd om hvordan produktet skal brukes. En slik fagkompetanse finnes ikke i kolonialbutikkene. De ansatte der har eksplisitt ikke lov til å si noe som helst om legemidlene de har i salg. All informasjon må derfor stå på selve pakken, og det er her homøopatmidlene møter veggen, forteller han.

– Fungerer som et godkjentstempel

Pernille Nylehn er allmenlege og pressetalskvinne for Foreningen Skepsis. Hun synes det er et paradoks at homøopatmidler er klassifisert som legemiddel, siden det ikke er noe, verken i teori eller praksis, som tyder på at pillene har noen effekt.

– Denne klassifiseringen oppfattes utvilsomt som et offentlig godkjentstempel, noe som er uheldig så lenge det er snakk om virkningsløse sukkerpiller. Det beste hadde derfor vært om helsevesenet og apotekene slapp å ha noe med homøopatiske midler å gjøre i det hele tatt, sier Nylehn.

Samtidig, når det først er slik at midlene er klassifisert som legemidler, synes Nylehn det er bedre at det selges på apotek, slik at farmasøytene der har mulighet til å opplyse folk om at midlene ikke har noen effekt.

Bør ikke være legemiddel

Kristin Carlsson, som ledet den norske versjonen av 10:23-aksjonen i februar, mener det er et stort paradoks at manglende dokumentert effekt er årsaken til at midlene må selges på apotek, og dermed får økt troverdighet blant folk.

– Homøopatmidlene burde ha blitt avklassifisert som legemiddel. Men det er en lang vei å gå. Det viktigste vi kan gjøre i første omgang er å fortelle folk hva dette faktisk er, og da er det kanskje ikke så dumt at de må kjøpe det på apoteket, sier hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon