– Må selges på apotek fordi effekten ikke er dokumentert

I motsetning til homøopatpiller er disse sukkervarene ikke klassifisert som legemidler. FOTO: Even Gran

Norsk politikk angående homøopatpiller:

– Må selges på apotek fordi effekten ikke er dokumentert

Virksom medisin som Paracet og Dispril kan du kjøpe på Rema 1000 eller Kiwi. Men hvis du vil ha homøopatipiller må du på apoteket. Det har norske myndigheter bestemt.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.04.2011 kl 15:55

Homøopatiske midler er klassifisert som legemidler og kan bare selges på apotek. Dette brukes aktivt av homøopater som et kvalitetsstempel, og hjelper til med å gi midlene og behandlingen troverdighet.

Hvorfor er det slik? Hvorfor er homøopatipillene klassifisert som legemidler når det ikke er dokumentert at det er noe annet enn sukker? Og er det rimelig å oppfatte en slik klassifisering som et kvalitetsstempel?

– Det har EU som har bestemt at homøopatiske midler er legemidler. Det må vi i Norge bare forholde oss til. Men det er ingen motsetning mellom Norge og EU her. EU-reglene harmonerer godt med hvordan vi selv har definert legemidler, sier Jørgen Huse i Statens legemiddelverk til Fritanke.no.

Han viser til Legemiddellovens §2 som sier at "Legemidler forstås som stoffer, droger og preparater som er bestemt til, eller utgis for å brukes til, å forebygge, lege eller lindre sykdom..." (vår utheving) Det er altså ikke noe entydig krav om dokumentert effekt for at noe skal kalles et legemiddel.

Huse forteller at homøopatiske midler, som legemiddel, automatisk kommer inn under den generelle norske regelen om at legemidler må selges på apotek.

Norge kunne ha gjort unntak

Her er det imidlertid mulig å gjøre unntak. EU sier ingenting om at homøopatiske midler selges på apotek. Norge kan, hvis man vil, tillate salg av homøopatiske midler på Rema 1000 eller Kiwi. Dette har Helsedepartementet gjort for Paracet, Dispril og en rekke andre ikke-reseptbelagte legemidler. Men altså ikke for homøopatiske midler.

Hva kan være årsaken til det? Jo, den kan synes en smule paradoksal; De homøopatiske midlene kan nemlig ikke selges i kolonialforretningene fordi det ikke er lov til å merke dem med en tekst som sier noe om virkningen, ettersom virkningen ikke er dokumentert. En slik tekst ville ha blitt ulovlig markedsføring i strid med reklamereglene for legemidler. Det er bare tillatt å reklamere og å merke produkter med effekter som er dokumentert.

På grunn av dette reklameforbudet har Helsedepartementet konkludert med at de homøopatiske midlene ”ikke er egnet for selvmedisinering”, noe som praktiseres som et krav hvis et legemiddel skal bli tillatt solgt på Rema og Rimi. Og dermed må de inn på apoteket som alle andre legemidler.

Paracet-pakkene er jo som kjent godt merket med virkning, dosering og så videre, og er dermed, på en helt annen måte enn homøopatipillene, ”egnet til selvmedisinering”, slik myndighetene ser det.

Men vil ikke forbudet mot markedsføring også ramme homøopatene, når de forteller folk om hvordan homøopatipillene virker? Svaret på det er nok nei, skal vi tro Jørgen Huse fra Legemiddelverket.

– Jeg er ikke jurist, men jeg vil tro dette beskyttes av ytringsfriheten. Det er mye strengere regulert hvordan ulike medisiner skal merkes, og hva apotek-ansatte har lov til å si til kunder, enn hva folk flest har lov til å si til hverandre, sier han.

Kan kjøpes fritt av alle

Til tross for alt dette, er ikke de homøopatiske midlene reseptbelagte. De eneste homøopatiske midlene som er reseptbelagte fra statens side, er de som er så lite uttynnet at det faktisk kan være noe igjen av virkestoffet i pillen, og at dette virkestoffet i utgangspunktet er reseptbelagt. Det gjelder bare et lite mindretall av midlene.

Det betyr at hvem som helst gå inn på et apotek og kjøpe så mange homøopatpiller de vil.

Da kan man jo spørre seg hvorfor pillene ikke like greit kunne ha vært i fritt salg på Rema 1000? Men det går ikke, opplyser Jørgen Huse. Dette henger sammen med hva de ulike salgsstedene har lov til å opplyse om.

– På apoteket jobber det utdannede farmasøyter som kan gi råd om hvordan produktet skal brukes. En slik fagkompetanse finnes ikke i kolonialbutikkene. De ansatte der har eksplisitt ikke lov til å si noe som helst om legemidlene de har i salg. All informasjon må derfor stå på selve pakken, og det er her homøopatmidlene møter veggen, forteller han.

– Fungerer som et godkjentstempel

Pernille Nylehn er allmenlege og pressetalskvinne for Foreningen Skepsis. Hun synes det er et paradoks at homøopatmidler er klassifisert som legemiddel, siden det ikke er noe, verken i teori eller praksis, som tyder på at pillene har noen effekt.

– Denne klassifiseringen oppfattes utvilsomt som et offentlig godkjentstempel, noe som er uheldig så lenge det er snakk om virkningsløse sukkerpiller. Det beste hadde derfor vært om helsevesenet og apotekene slapp å ha noe med homøopatiske midler å gjøre i det hele tatt, sier Nylehn.

Samtidig, når det først er slik at midlene er klassifisert som legemidler, synes Nylehn det er bedre at det selges på apotek, slik at farmasøytene der har mulighet til å opplyse folk om at midlene ikke har noen effekt.

Bør ikke være legemiddel

Kristin Carlsson, som ledet den norske versjonen av 10:23-aksjonen i februar, mener det er et stort paradoks at manglende dokumentert effekt er årsaken til at midlene må selges på apotek, og dermed får økt troverdighet blant folk.

– Homøopatmidlene burde ha blitt avklassifisert som legemiddel. Men det er en lang vei å gå. Det viktigste vi kan gjøre i første omgang er å fortelle folk hva dette faktisk er, og da er det kanskje ikke så dumt at de må kjøpe det på apoteket, sier hun.

Se bildet større

Kristin Carlsson ledet i februar den norske delen av 10:23-kampanjen, der deltagerne tar en overdose homøopatipiller for å vise at de ikke har noen effekt.

Faktaboks

I 2002 sendte Legemiddelverket ut et rundskriv som opplyser apotekene om at de er forpliktet til å føre homøopatiske midler.

Les rundskrivet her.

Siste nytt i Nyheter

Staten vurderer å droppe prinsipp som sikrer likebehandling

Kulturdepartementet bekrefter at de jobber med et forslag om at antall kirkemedlemmer ikke lenger skal telle med når offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn skal beregnes.

Nå tilbyr Human-Etisk Forbund gratis «sjelesorg»

Har du problemer i kjærlighetslivet, sliter du med sorg, vanskelige valg eller å finne mening i livet? Tre fylkeslag av Human-Etisk Forbund står klar til å hjelpe deg.

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Mange elever blir ikke spurt om skolegudstjenester
Vatikanet: – Homofile kan ikke bli prester
Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!