Rektor Ole Martin Moen håper Humanistskolen kan åpne høsten 2015. Går saksbehandlingen riktig fort, kan de rekke det til høsten 2014.

Lovavdelingen støtter Humanistskolen

– Nå forventer vi å bli godkjent, sier rektor Ole Martin Moen. Justisdepartementets lovavdeling mener det er problematisk å forskjellsbehandle sekulære og religiøse livssyn.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.05.2013 kl 12:17

Humanistskolen søkte for første gang i 2010 om å få opprette en ungdomsskole på livssynshumanistisk grunnlag. Kunnskapsdepartementet avslo søknaden fordi det i Privatskolelovens §2-1 presiseres at slike skoler må ha et "religiøst" grunnlag for å bli godkjent.

Flere har protestert på en slik snever forståelse av begrepet "religiøst". Menneskerettighetsekspertene Njål Høstmælingen og Lorentz Stavrum har pekt på at Norge har praksis på å likestille sekulære livssyn med religiøse, og at dette også er forankret i menneskerettighetene. Humanistskolen fikk også klar støtte av Stålsett-utvalget.

Humanistskolen klaget i mai 2012 saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). LDO sendte saken videre til Kunnskapsdepartementet for uttalelse. Departementet sendte så saken videre til Lovavdelingen i Justisdepartemenet for en uttalelse. Der har saken ligget siden i fjor høst, og Humanistskolen har undret seg over om saken blir trenert.

Sekulære og religiøse er likestilt

Men nå har endelig uttalelsen fra Lovavdelingen kommet. De konkluderer positivt for Humanistskolens del Uttalelsen slår fast at "en generell utelukkelse av støtte til private skoler bygget på et sekulært livssyn vil stå i et problematisk forhold til Norges internasjonale forpliktelser".

Lovavdeligen viser til aktuelle paragrafer i folkeretten, lovforarbeider og juridisk praksis både i Norge og internasjonalt. Den entydige konklusjonen fra denne gjennomgangen er at det er feil å tolke privatskolelovens begrep «religiøst» så snevert som Kunnskapsdepartementet har gjort i denne saken.

Verken Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, eller FNs konvensjon om sivile og politiske gir Kunnskapsdepartementet noen støtte. Alle disse konvensjonstekstene peker i retning av at religiøse og sekulære livssyn ikke kan forskjellsbehandles systematisk.

– Den vide forståelsen av "religion" taler for at også ikke-religiøse livssyn er omfattet av privateskolelovens § 2-1. (...) Vi er på denne bakgrunn kommet til at denne paragrafen må forstås slik at godkjenning av skoler som skal drive på grunnlag av et sekulært livssyn ikke er utelukket, heter det i Lovavdelingens uttalelse.

Et smutthull for staten?

Men selv om Lovavdelingen mener et avslag til Humanistskolen kun på grunnlag av deres sekulære livssyn er problematisk forhold til Norges internasjonale forpliktelser, legger de også inn en liten åpning for at Kunnskapsdepartementet kan gi Humanistskolen avslag.

Ifølge folkeretten har nemlig staten en skjønnsmargin. Forskjellsbehandling kan også aksepteres hvis det gies en tilstrekkelig god saklig og praktisk begrunnelse.

– Så lenge et avslag er saklig og velbegrunnet, vil det etter Lovavdeligens syn ikke være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, heter det i uttalelsen.

Som eksempler på saklig og velbegrunnet avslagsgrunn, nevner Lovavdelingen hensyn til den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for selve skolen samt budsjettmessige hensyn.

Det betyr at hvis Kunnskapsdepartementet vil opprettholde avslaget sitt til Humanistskolen, må de finne et annet grunnlag å avslå på enn å vise til Privatskolelovens krav om at skolen må være "religiøs".

Lovavdelingen tar ut over dette ikke stilling til hvorvidt Humanistskolen bør godkjennes eller ikke.

Svært fornøyd

Rektor ved Humanistskolen, Ole Martin Moen, er svært fornøyd med brevet fra Lovavdelingen.

– Lovavdelingen har nå slått fast at departementet ikke kan behandle oss prinsipielt annerledes enn alle de religiøse privatskolene som får godkjent sine søknader. Vi forventer derfor at Kunnskapsdepartementet omgjør sitt vedtak, sier han.

Moen peker på at 2579 skoleplasser fordelt på 16 privatskoler har blitt godkjent av Kunnskapsdepartementet siden Humanistskolen leverte inn sin søknad. Rektoren forventer derfor at Humanistskolen nå blir godkjent.

– Lovavdeligen skriver at det er mulig å si nei av hensyn til offentlig skolestruktur, skolefaglige hensyn, behovet for selve skolen og budsjettmessige hensyn. Er du redd for at noe av dette kan ramme dere?

– Nei, jeg kan ikke se det. Det skal ihvertfall ikke stilles strenger krav til oss når det gjelder dette enn til alle de andre, sier Moen.

Han legger til at disse bestemmelsene er der blant annet for å beskytte offentlige skoler i småsamfunn.

– Vår skole skal bare ha 60 skoleplasser og ligge midt i Oslo. Humanistskolen vil derfor ikke påvirke den offentlige skolestrukturen på noen måte, sier han.

– Når regner dere med å starte opp?

– Hvis dette går fort, kan vi kanskje greie det til høsten 2014, men erfaring sier meg at slike ting går tregt. Derfor blir det kanskje ikke før høsten 2015. Jeg vil være forsiktig med å love noe.

– Gikk champagnekorkene i taket da dere fikk meldingen?

– Selvsagt ble det jublet litt. Dette er en svært god nyhet for oss. Men det er viktig å huske at dette ikke er noen endelig godkjenning. Vi vet ennå ikke hvordan departementet vil forholde seg til dette, sier Moen.

OPPDATERT 16.5: Kunnskapsdepartementet har svart Frp

Frp har levert inn et spørsmål til Stortingets spørretime som kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) skal svare på.

Dette svaret har nå kommet. Kunnskapsministeren svarer at hun har fått brevet fra Lovavdelingen, og at saken nå er til vurdering i departementet.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Batman er ateist

Batman er ateist

Bruce Wayne rydder tvilen av banen i den siste utgave av tegneserien.

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...