Livssynskamp på Wikipedia

Tidligere generalsekretær i HEF, Lars Gule, engasjerer seg i kampen rundt begrepet "humanisme" på Wikipedia.

Livssynskamp på Wikipedia

Livssynskampen har fått en ny arena; den norske versjonen av nettleksikonet Wikipedia. Striden står blant annet om hvordan man skal omtale begrepet "humanisme". Lars Gule mener leksikonet er dominert av kristen-humanister.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.08.2014 kl 09:22

Den gamle kampen mellom norske "kristen-humanister" og Human-Etisk Forbund, som oppfatter humanismen som et ikke-religiøst livssyn, er flyttet over på nettet.

nettleksikonet Wikipedia er det, som i alle leksika, et mål at begreper skal omtales så nøytralt og objektivt som mulig. Men det kan fort bli problemer med omstridte begreper som "humanisme", når det er slik at "hvem som helst" kan redigere artiklene.

Tidligere generalsekretær i HEF, Lars Gule, er blant de aktive artikkelskribentene på Wikipedia. Han reagerer på å bli "redigert", det vil si sensurert av folk som åpenbart har en kristen agenda, når har selv mener å ha gjort sitt beste for å være nøktern og objektiv.

- Noe av det mest alvorlige jeg kommer på, er at personer som Levi Fragell og Kristian Horn nektes oppført på ei liste over "norske humanister", sier Lars Gule.

Han har selv prøvd å legge inn Levi Fragell på denne lista, men Fragells navn ble raskt fjernet av andre brukere.

- Det er jo meningsløst at en person som har vært president i den internasjonale humanistunionen ikke skal kunne stå oppført i ei liste over "norske humanister", når det allerede står en rekke "kristenhumanister" der. Det er vel ikke slik at de kristne har monopol på humanismen? spør Gule.

Han understreker at han ikke har noe problem med å akseptere at det finnes folk som oppfatter seg selv som "kristen-humanister".

- De har selvsagt lov til å kalle seg humanister de også, selv om en slik definisjon av humanisme er i økende motsetning til den internasjonale og leksikalske betydningen av begrepet, sier han.

Gule viser her til omtalen av "humanism" på engelsk Wikipedia, der begrepet defineres som entydig ikke-religiøst.

- Men når jeg aksepterer at også kristne kan kategoriseres som humanister, blir det helt urimelig at en person som Levi Fragell og andre kjente aktivister i Human-Etisk Forbund som har et humanistisk livssyn ikke skal kunne plasseres her, slår han fast.

Vil ikke være "profanhumanist"

Ellers forteller Gule at bidragsytere på Wikipedia har gjort forsøk på å omtale det ikke-religiøse humanistiske livssynet som "profanhumanisme". Betydningen av "profan" er ifølge ordboka "uinnvidd" eller "utenfor helligdommen". Da Gule oppdaget dette, opprettet han en ny artikkel for "profanhumanisme", og omtalte dette som et kritisk-nedsettende begrep som brukes om sekulære humanister primært av deres livssynsmotstandere.

Dette utløste en debatt om hvorvidt "profanhumanisme" kan sies å være nedsettende, hvor erklærte kristen-humanister mente at dette måtte være et nøytralt begrep.

Artikkelen om "profanhumanisme" har senere blitt endret. I skrivende stund står det at "uttrykket brukes visstnok som en kritisk-nedsettende betegnelse på det humanetiske eller sekulære humanistiske livssyn" (vår uth.).

- Forstår du at det kan virke provoserende for mange når en kjent og kontroversiell person som deg skriver leksikonomtaler om det du brenner aller sterkest for, og til og med redigerer artikler som handler om deg selv?

- Ja, det forstår jeg. Men en slik psykologisk mekanisme må jo ikke få være avgjørende i et leksikon bare fordi jeg som bruker har valgt å stå fram med fullt navn. De jeg diskuterer med, som fjerner Levi Fragell fra lista over "norske humanister", og som insisterer på å kalle mitt livssyn "profanhumanisme" med mer, er oftest anonyme, men noen er også kjente kristne. Jeg kunne også ha opptrådt anonymt og unngått at alle mine redigeringer ble gjennomgått med lykt og lupe, men det synes jeg ville ha blitt feil. Man bør vise ansikt i et offentlig forum som dette.

Gule nevner spesielt en anonym bruker som kaller seg "Kph". Vedkommende beskriver seg selv som "kristen humanist" og har vært spesielt ivrig i å definere "humanisme" som en ren kristen tradisjon. Ser han/hun ikke selv det problematiske i dette? undrer Gule.

- Og burde ikke også denne personens bidrag underlegges samme skepsis som mine innlegg, legger han til.

- Hvordan oppfatter du artikkelen om humanisme på norsk Wikipedia slik den er i dag?

- Artikkelen er grei. Det er en idéhistorisk gjennomgang av humanismens utvikling uten noen direkte feil. Likevel dominerer det religiøse perspektivet i artikkelen. Dermed underslås humanismens implisitte og eksplisitte religionskritikk som forløper for opplysningstidens fritenkeri. I praksis tar de kristne hegemoni over begrepet slik artikkelen står i dag. Og det er ikke rart når hovedforfatteren, Claes Tande, er katolsk prest, poengterer Gule.

Gule presiserer at det ikke er noen tvil om at kristen-humanisme eksisterer som et historisk fenomen. Men slik begrepet forståes og brukes internasjonalt i dag som aktuelt begrep, er humanisme i hovedsak et ikke-religiøst livssyn. Du kan slå opp i sentrale engelskspråklige oppslagsverk, inkludert engelsk Wikipedia.

- Med andre ord, kristen-humanismen er i dag i stor grad et norsk fenomen, sier Gule.

- Norsk Wikipedia er for lite

Den norske delen av Wikipedia er liten sammenlignet med den engelske versjonen. Mens den engelske versjonen har over 1,5 millioner artikler, er den norske ennå ikke kommet over 100.000.

- Hvis Wikipedia skal fungere som et troverdig, nøytralt leksikon, er systemet avhengig av et stort korps av kunnskapsrike frivillige som luker ut alle forsøk på å bruke leksikonet for å ri sine egne kjepphester, sier Gule.

På den engelske versjonen fungerer denne "kollektiv kontroll"-modellen godt, fordi det er så mange som deltar. Feil blir raskt oppdaget og slått ned på.

Men på den norske versjonen blir det annerledes. Gule forklarer at når man kommer ned på så spesialiserte ting som å omtale og definere begrepet humanisme på norsk, er det veldig få bidragsytere som engasjerer seg. Det kan gå ut over kvaliteten fordi kontrollørene ikke er der, og det er de få med sterke meninger som får dominere.

- Dette er et problem fordi Wikipedia får stadig større troverdighet som kunnskapskilde, og brukes i stadig større grad både av skoleelever, mediene og andre. Da er det viktig at det som står der er riktig, understreker han.

Gule oppfordrer derfor flere til å engasjere i hva som skal stå i Wikipedia.

Enig i at få brukere er et generelt problem

Chris Nyborg er pressetalsmann for Wikipedia Norge. Har er enig i at det er et generelt problem at artikler om omstridte oppslagsord, som for eksempel humanisme, kan være et problem på Wikipedia-utgavene til små språk som norsk, ettersom det fort blir både få lesere og få bidragsytere.

- Hvis det er for få brukere som engasjerer seg i å skrive artikler, og disse allerede har sterke meninger om det man skal skrive om, får man et problem med objektiviteten, sier Nyborg.

- Hva synes du om at en person som Levi Fragell blir fjernet fra lista over "norske humanister"?

- Jeg kjenner ikke den aktuelle diskusjonen, så det vil jeg helst ikke kommentere, sier Wikipedias norske talsperson.

Les svar fra Claes Tande her

Se bildet større

Wikipedia er et gratis, nettbasert leksikon som alle kan redigere. Kvaliteten sikres ved kollektiv kontroll. Hvis noen ødelegger en artikkel, er det enkelt å tilbakestille den til en tidligere versjon.

Se bildet større

Det er den katolske presten Claes Tande som har skrevet mesteparten av det som står om humanisme på norsk Wikipedia i dag. Foto: katolsk.no

Faktaboks

FAKTA:

Dette har vist seg å være en oppskrift på suksess, takket være de mange frivillige bidragsyterne. Tester har vist at Wikipedia er like pålitelig som for eksempel Encyclopedia Britannica.

I tillegg oppdateres Wikipedia langt raskere enn de gamle leksikonene. Når man slipper tungrodde rutiner for kvalitetskontroll som er vanlig i andre leksikon, kan Wikipedia være oppdatert nærmest fra time til time.

... moderne kristne humanister opererer fortsatt i stor grad som en ideologisk termostat overfor sekulære humanister, som i noen tilfelle har ført sin religionskritikk i blasfemisk retning (se: Arnulf Øverland og Hedningsamfunnet).

Utdrag fra norsk Wikipedias artikkel om humanisme 19.1.07

Siste nytt i Nyheter

Oslo byråd vil fjerne prestemonopolet på sykehjemmene

– Et skritt i riktig retning, sier Human-Etisk Forbund.

Undersøkelse bekrefter historisk nedgang for religion i USA

Alle var mer religiøse før, spesielt ungdom. Og gjett hvem de stemmer på?

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!