I år er det 15,7 prosent av 15-åringene som konfirmerer seg humanistisk.

Liten økning for Humanistisk konfirmasjon

I år er det 9861 humanistiske konfirmanter. Det er en liten nedgang i absolutte tall, men i forhold til størrelsen på årets konfirmantkull, øker andelen med 0,7 prosentpoeng.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.04.2009 kl 13:53

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

I år konfirmerer 15,7 prosent av årskullet seg i regi av Human-Etisk Forbund. Det er en økning på 0,7 prosentpoeng i forhold til i fjor. Det relative tallet er likevel ikke oppe på 2007-nivå, da 16,5 prosent av kullet konfirmerte seg humanistisk.

Tallet for 2009 er 9861 humanistiske konfirmanter. Det er en svak nedgang fra 2008, da 9892 personer konfirmerte seg humanistisk (dvs. 31 færre).

Oppslutningen om Humanistisk konfirmasjon økte jevnt fram til 2005. Da var det 10.784 humanistiske konfirmanter. Etter dette har tallene falt. I 2006 var tallet 10.581. I 2007 sank det ytterligere til 10.336. I 2008 var det er sterkere nedgang til 9892, mens tallet for 2009 altså endte på 9861.

Årets tall er likevel godt over det man oppnådde før den sterke oppgangen fram mot 2005. I 2002 var det f.eks. 9090 som konfirmerte seg humanistisk (borgerlig).

Høyest andel i Akershus og Vestfold

Møre og Romsdal, Aust-Agder og Rogaland øker mest, mens Buskerud, Vestfold og Nordland har hatt en liten, prosentvis nedgang, heter det i en pressemelding fra Human-Etisk Forbund.

Akershus og Vestfold (22,3 prosent), tett fulgt av Hedmark, har den høyeste andelen humanistiske konfirmanter.

Stadig færre konfirmerer seg

Utflatingen for Humanistisk konfirmasjon betyr ikke at den kirkelige konfirmasjonen vinner terreng. Også her så man en svak nedgang fra 2007 til 2008.

Konfirmasjonsrådgiver i HEF, Inger-Johanne Slaatta, tror utflatingen ganske enkelt skyldes at stadig færre 15-åringer velger å konfirmere seg - at konfirmasjon som tradisjon er på nei ned.

- Vi vet at ungdomskullene består av flere med en bakgrunn som tilsier at konfirmasjon ikke er et naturlig valg - det vil si ungdommer som vokser opp i Norge, men som har sin opprinnelse fra andre kulturer, sier hun.

Mer konfirmasjonsstatistikk i denne saken

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse