Pascal Bruckner er bekymret hvis foreldrerollen er i ferd med å skli over i en kompisrolle. Han mener en oppvekst uten grenser er mental terror. Foto: Even Gran

– Liberal barneoppdragelse er mental terror

Den franske forfatteren Pascal Bruckner mener det er bedre å gi unger en liten smekk en gang iblant, enn å la dem vokse opp uten uten grenser og autoriteter.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.06.2012 kl 12:41

UTRECHT, NEDERLAND: Den franske forfatteren Pascal Bruckner er her til lands mest kjent for boka Botferdighetens tyranni der han etterlyser et oppgjør med europeisk skyldfølelse og en større grad av stolthet over hva Europa faktisk har oppnådd.

Under den europeiske humanistkongressen i Utrecht, Nederland i slutten av mai, var Bruckner invitert til å snakke om konferansens hovedtema, «Humanism and resilience» (Humanisme og tilpasningsdyktighet/motstandskreft/mestring).

En nevrose at vi ikke lever evig

Bruckner mente at humanismen er et viktig bidrag til samfunn- og menneskers evne til å komme seg oppreist gjennom prøvelser og endringer. Han trakk fram humanismens bidrag til fritenkeriet, som historisk sett har vært nødvendig for frigjøring fra tradisjoner og autoritært styre. Humanismen har dels framstått som en erobring av tradisjon og dogmer basert på idealene fra opplysningstiden. Samtidig har humanismen også er en viktig inspirasjonskilde for menneskers- og samfunns tilpasnings- og mestringsevne.

Filosofen trakk fram dagens urealistisk høye forventninger til livet som et omkringliggende krav som dagens mennesker er nødt til å forholde seg til.

– I dag skal vi overleve livet. Alle sykdommer skal utryddes og vi skal leve evig. Det er en nevrose for oss at vi ikke kan leve evig. Vi blir stadig friskere, men jo friskere vi blir, jo mer ressurser bruker vi på helse. Vi nekter å akseptere at død og sykdom er en del av våre liv. Men sykdom og død kan selvsagt ikke retusjeres bort. Det er bare bildet av og aksepten rundt disse uunngåelige delene ved livet som forsvinner. Før eller senere møter du veggen. Da trenger vi motstandskraft og tilpasningsdyktighet, og her er humanismen et viktig verktøy, mente Bruckner.

Normaliteten må utvides

Han skisserte tre veier ut av uføret. For det første må vi lære oss å leve med sykdom og død. De må bli naturlige deler av våre liv. Dernest må vi skape samhold på basis av våre felles tragedier. Og sist, men ikke minst; Vi må alle nekte å akseptere rollen som offer.

– Samfunnet rundt oss plasserer oss raskt i en offerrolle når sykdom og død rammer. Dette må vi avvise og bekjempe. Vi må hevde vårt eget menneskeverd uansett hva som måtte ramme oss. Vi må framstille disse tingene som naturlige deler av livet, poengterte han.

Bruckner beskrev folk som er flinke til å slike tilpasninger som «resilient victims». Dette er folk kjemper for at normaliteten også skal romme det stygge, det syke og det døende.

– Hvis vi klarer å omgås disse tingene på en mer naturlig måte, vil vi få bedre liv, mente den franske filosofen.

Han understreket også at man må velge sine kamper, og gi opp ting man ikke har en sjanse til å vinne.

– Man må også skjønne når man bør gi opp, og bare kjempe de kampene man har en sjanse til å vinne. Dette er en viktig bestanddel i en «humanism of reslilence», understreket han.

Barn trenger motstand

I spørrerunden etter hovedforedraget gikk Pascal Bruckner hardt ut mot såkalt liberal barneoppdragelse. Han mener at det moderne likhetsidealet har gått for langt når foreldre og barn bli «kompiser». Dette umuliggjør grensesetting.

– Når foreldre unndrar seg å utøve den autoriteten som følger med det å være foreldre, så er dette å øve vold mot barna. Hvis barn skal læres seg opp til å bli dugende mennesker, trenger de grenser, understreket Bruckner.

Han framhevet at barn må møte motstand gjennom oppveksten. Dette trener dem i mestring, tilpasningsdyktighet og motstandskraft. Hvis man ikke møtes med tydelige grenser og forutsigbare konsekvenser hvis man bryter dem, vil barna lettere gi opp når de møter motstand og grenser ute i voksensamfunnet, hvilket de garantert vil gjøre. Resultatet er mer utrygge mennesker som i større grad ender opp som tapere.

– Det er bedre å gi ungene sine en smekk enn å utsette dem for den mentale terroren som ligger i liberal barneoppdragelse.

Det moderne samfunnet lider under dette. Intensjonen er veldig god. Vi vil egentlig bare være snille, men resultatet er at vi skaper barn uten motstandkraft og mestringsevne. Jeg ønsker meg den sterke familien tilbake. Det er bedre å gi ungene sine en smekk enn å utsette dem for den mentale terroren som ligger i liberal barneoppdragelse, konstaterte Bruckner i et spesielt spissformulert øyeblikk.

Andrew Copson fra den britiske humanistunionen var en av de som protesterte på Bruckners ønske om mer autoritet inn i foreldrerollen. Han trakk fram undersøkelser som tyder på at de som i størst grad kjempet effektivt imot nazistenes terror under andre verdenskrig, også var de som i størst grad hadde fått en liberal barneoppdragelse. Copson mente Bruckner var litt for kategorisk på dette med barneoppdragelse, og lurte på om han har noe forskning som tyder på at en strengere og mer autoritær barneoppdragelse er nødvendig.

Bruckner mente blant annet at det er god støtte i psykologien for at en oppvekst uten grenser kan skape usikre barn.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...