Legeforeningen i California vil ikke lenger protestere mot en lov som tillater leger som ønsker det å skrive ut dødbringende medikamenter til døende pasienter som ønsker det. FOTO: Even Gran

Historisk vending i California:

Legeforening dropper motstand mot eutanasi

California kom ett skritt nærmere legalisering av legeassistert selvmord på onsdag. Da bestemte legeforeningen i delstaten, i en historisk holdningsendring, at de ikke lenger er imot forslaget.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.05.2015 kl 22:22

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

– Valget om å hjelpe noen til å dø er et personlig valg mellom lege og pasient. Det er bakgrunnen for at vi nå har endret holdning, sier president i California Medical Association, Dr. Luther Cobb i en pressemelding.

Det ligger et forslag i delstatskongressen i California om å legalisere legeassistert selvmord, slik delstatene Oregon, Washington, Vermont, Montana og New Mexico allerede har gjort. Fritanke.no skrev om saken i januar. Saken kommer trolig opp i juni.

I går kom det et stort gjennombrudd for legaliseringstilhengerne. Da bestemte nemlig legeforeningen i delstaten - California Medical Association (CMA) – at de ikke lenger er imot forslaget. CMA er den første legeforeningen i USA som vedtar en slik holdningsendring.

Offisielt stiller de seg nøytralt i saken. Foreningen har i lang tid kjempet mot forslaget fordi de har ment at det er i strid med legers moralske forpliktelse til å gi pasienter den beste mulige behandlingen. Men nå har de altså endret syn.

Den nye holdningen kommer som resultat av endringer som er gjort i lovforslaget. Leger skal nå ha full fritaksrett fra å hjelpe folk som ønsker å dø.

Hvis loven blir vedtatt i sin nåværende form, vil en døende pasient kunne få skrevet ut et dødbringende medikament under følgende betingelser:

  • To uavhengige leger i California må være enig i at pasienten har seks måneder eller kortere igjen å leve.
  • Pasienten må diskutere andre behandlingsformer med en lege, som for eksempel palliativ behandling og smertekontroll.
  • Pasienten må levere én skriftlig anmodning om dødshjelp, samt to muntlige anmodninger med minst 15 dagers mellomrom.
  • Pasienten må selv kunne ta medikamentet, uten hjelp fra andre.

Det hele lar seg selvsagt heller ikke gjøre, hvis pasienten ikke greier å komme i en kontakt med en lege som er villig til å skrive ut medikamentet.

Endret vedtektene i legeforeningen

President i California Medical Association, Dr. Luther Cobb, begrunner den nye politikken med at dette først og fremst er en personlig avtale mellom den enkelte lege og pasienten.

– Som leger vil vi helst hjelpe våre pasienter som best vi kan. Men til tross for alle medisinske framskritt, fremragende hospice-tilbud og lindrende behandling, er ikke det alltid nok. Valget om å hjelpe noen til å dø er et personlig valg mellom lege og pasient. Det er bakgrunnen for at vi nå har fjernet vår direkte motstand mot leger som ønsker å hjelpe pasienter til å dø, heter det i en pressemelding CMA sendte ut på onsdag.

California Medical Association har endret vedtektene sine for å gjøre holdningsendringen mulig.

En annen representant fra legeforeningen, Ted Mazer fra San Diego, forteller ifølge San Francisco Chronicle hvordan hans egne holdninger har endret seg. Han forteller at han tidligere var sterk motstander av legeassistert selvmord, men at holdningene hans endret seg etter å ha erfart hvordan lindrende behandling ikke har vært godt nok for enkelte pasienter, samt måten hans foreldre og svigerforeldre døde på.

– Jeg kan kanskje beskrive det som å gå fra det å være motstander til å sitte på gjerdet, sier han.

Mer optimistisk nå

Forslagsstiller Lois Wolk (D) er svært fornøyd med utspillet fra legene.

– De politikerne som var i tvil om forslaget på grunn av motstanden fra legene, kan nå være trygge på at de forbeholdene vi har bygget inn i forslaget er i tråd med standardene til California Medical Association, sier hun.

– Det er fortsatt et stykke igjen, men dette fører til at min forsiktige optimisme har blitt betydelig styrket, sier Bill Monning (D), den andre forslagsstilleren.

I en felles uttalelse forklarer de to at de har jobbet lenge med California Medical Association for å få til en slik uttalelse.

– Vi er fornøyde med at det medisinske fagmiljøet nå gjør denne historiske kursendringen, samtidig som de fortsetter å prioritere pasientens rett til selv å fatte de viktige beslutningene rundt livets slutt, skriver de.

Motstanderne av forslaget argumenterer blant annet med at sårbare mennesker kan bli tvunget til å velge døden av arvinger eller forsikringsselskaper som ser at det er billigere å tilby dødshjelp enn behandling.

Velgere i California har vendt tommelen ned for tilsvarende forslag fem ganger tidligere. Første gang i 1992, og deretter fire ganger mellom 1995 og 2008.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse