Lærere tvinges med på gudstjeneste

Kan norske lærere nekte å bli med hit, selv om sjefen deres skulle be dem om det? Human-Etisk Forbund mener ja. Men det finnes ingen klare regler. FOTO: Wikimedia commons @Racklever

Lærere tvinges med på gudstjeneste

Kan lærere beordres til å delta på julegudstjeneste? – Ja, mener Oslo kommune. – Nei, mener Human-Etisk Forbund. Arbeiderpartiet har spurt i Stortinget.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.12.2015 kl 07:58

Se bildet større

På onsdag spurte Marianne Aasen (Ap) om lærere kan pålegges å delta i skolegudstjeneste. Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) jobber med svaret i skrivende stund.

Det er ingen tvil om at elever har full fritaksrett fra julegudstjeneste. Men hva med lærerne? Skal de også ha fritaksrett? Her er reglene mer uklare.

Human-Etisk Forbund får i disse dager meldinger fra lærere som føler ubehag med å bli pålagt kirkegang som en del av arbeidet. De spør om skolene virkelig kan gjøre dette.

Lærer i Oslo-skolen Eivind Bjørk tok nylig opp saken på Twitter. Her skriver han at Oslo kommune har gitt ham beskjed om at lærere kan pålegges å være med på julegudstjeneste.

Vi tok kontakt med Oslo kommune, og de bekrefter dette.

– Så vidt vi kan se må rektor i kraft av sin styringsrett kunne pålegge sine ansatte, både kontaktlærere og andre, å følge elevene til gudstjeneste når dette skjer i skoletiden, skriver juridisk rådgiver Ragnhild Holm i en epost.

Hun presiserer at det ikke noe i veien for at man på den enkelte skole kan komme frem til praktiske løsninger i enkelttilfeller.

HEF: – Det er fritaksrett, reelt sett

Det finnes ingen klare regler som sier noe om hvorvidt lærere har fritaksrett eller ikke. På sine nettsider har imidlertid Human-Etisk Forbund en gjennomgang av de føringene som finnes, og konkluderer med at lærerne reelt sett har krav på fritak.

Forbundet viser først til stortingsproposisjonen da KRL-faget ble utarbeidet i 1995-96. Her står det at det ikke lenger er behov for fritaksregler for lærere. Dette må imidlertid tolkes i lys av Norges menneskerettslige forpliktelser.

Human-Etisk Forbund viser til at staten har bekreftet at religionsfriheten gjelder alle. Norge er følgelig forpliktet til å gi lærere fritak fra de samme aktivitetene som elevene får fritak fra. Derfor er det ikke nødvendig med noe eget fritaksreglement for lærere, mener Human-Etisk Forbund.

– Å pålegge en arbeidstaker deltakelse i en kristen (eller hvilken som helst annen religions) gudstjeneste, er ikke forenelig med religionsfriheten, slår Human-Etisk Forbund fast.

Forbundet minner om hva en gudstjeneste faktisk er. Et vanlig argument er at gudstjenester bare er en hyggelig kulturtradisjon, men slik oppfattes det ikke av alle.

– Det er helt greit å oppfatte julegudstjenester på den måten, men det er ikke greit å kreve at alle andre skal oppfatte gudstjenester slik, skriver forbundet.

Human-Etisk Forbund viser også til hvordan Den norske kirke selv forklarer hvilke betydning gudstjenesten har:

«Gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud.»

– Synes kirken det er greit at folk tvinges?

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, understreker at alle arbeidstakere skal ha fritaksrett fra å delta på julegudstjenester i arbeidstiden.

Helgestad mener en slik tydelig fritaksrett også må være det beste for kirken selv.

– Jeg kan ikke se hvordan Den norske kirke kan være tjent med at folk tvinges til å delta. Hvis det er uklart for rektorer og for kommunene hvorvidt det finnes en slik fritaksrett, så håper jeg vi får en avklaring fra staten så fort som mulig, sier han.

Spørsmål ligger inne i Stortinget

Og det kan det godt tenkes at Helgestad og lærerne får ganske snart. For i går rettet nemlig stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap) et formelt spørsmål til utdanningsministeren i Stortinget. Her spør Aasen om en skoleleder kan kreve at alle lærere og andre ansatte skal være med på skolegudstjeneste.

Når utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen svarer på spørsmålet vil vi kanskje få noen klarere retningslinjer på området.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.