Utdanningsforbundet ønsker å avskaffe skolegudstjenesten. Det ser ikke medlemmene ut til å bry seg så mye om, så langt.

Lærere protesterer ikke mot gudstjeneste-nei

I sommer gikk Utdanningsforbundet inn for å avvikle skolegudstjenester. Det har ikke ført til store protester, til tross for at forbundet organiserer de fleste lærerne her til lands.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.08.2013 kl 15:24

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Utdanningsforbundet har over 150.000 medlemmer, og er nærmest enerådende som fagforening for norske lærere. De ble dannet i 2001 etter en sammenslåing av Norsk lærerlag og Lærerforbundet.

Medlemmer i Human-Etisk Forbund erfarer ofte at lærere er pådrivere for at skolene fortsatt skal arrangere skolegudstjenester, men i sommer gikk deres egen fagforening ut og mente at skolene bør avvikle tradisjonen.

– Utdanningsforbundet mener at en inkluderende fellesskole med elever fra hjem med ulike oppfatninger knyttet til religion og livssyn ikke bør delta på skolegudstjenester, heter det i Utdanningsforbundets uttalelse til Stålsett-utvalget.

Ikke så mange protester

Seksjonssjef i Utdanningsforbundet, Torbjørn Ryssevik, sier til Fritanke.no at det ikke har kommet noen voldsomme protester fra medlemmene ennå.

– Vi vet at mange av våre medlemmer støtter tradisjonen med skolegudstjenester, men det har likevel ikke kommet så mange protester. Noen få har det vært,og kanskje noen få utmeldelser? Jeg vet ikke, men jeg har ikke hørt om noen, sier Ryssevik. Han er ansvarlig for høringsuttalelsen fra Utdanningsforbundet.

Ryssevik tror det manglende engasjementet kan skyldes at høringsuttalelsen kom midt i sommerferien, og at mange kanskje ikke fikk det med seg. Seksjonssefen understreker at dette er en kontroversiell sak blant lærerne, og at protestene nok vil bli sterkere hvis det blir mer oppmerksomhet rundt saken.

Utsikter til medlemsprotest til tross; Ryssevik står fast på at nei til skolegudstjenester er en riktig linje for Utdanningsforbundet.

– Det er stadig flere som ser at skolegudstjenester i fellesskolen, i et stadig mer mangfoldig samfunn, ikke lar seg forsvare. Utdanningsforbundet slutter seg til dette. I tillegg opplever mange av våre medlemmer problemene på kroppen. Mange steder er det vanskelig å arrangere et likeverdig alternativ til skolegudstjenesten, som loven krever. Da er det lettere å droppe hele gudstjenesten, sier Ryssevik.

Menneskerettigheter, ikke "kristen arv", bør ligge til grunn

Utdanningsforbundet går ikke bare imot skolegudstjenester. De støtter også Human-Etisk Forbund i at skolens formålsparagraf primært bør vise til de konkrete verdiene skolen skal bygge på, og ikke vise til den «kristne og humanistiske arven» som utgangspunkt, slik loven gjør i dag.

Rekkefølgen som Utdanningsforbundet nå ønsker samsvarer med innstillingen fra Bostad-utvalget som la fram sin utredning om nye formålsparagrafer i 2007. Rekkefølgen ble imidlertid snudd på hodet i Stortinget. Krf fikk gjennomslag for at «grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon» skulle settes først, og framstilles som opphavet til de konkrete verdiene, f.eks. menneskerettigheter.

Utdanningsforbundet kritiserer også departementet som har sagt at Stålsett-utvalget måtte forholde seg til statskirkeforliket fra 2008.

– Dette forliket er tidsavgrenset til stortingsperioden 2009-2013. De politiske partiene på Stortinget er ikke forpliktet på forliket i neste stortingsperiode. Utdanningsforbundet vil tro at vi kunne fått en mer helhetlig, åpen og frimodig debatt uten disse avgrensningene, heter det i uttalelsen.

Siste nytt i Nyheter

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna

I helgen ble Anna Bergström valgt til ny leder i Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon, Humanisterna.

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

 
KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse