Lærere kan tvinges til å være med på gudstjeneste

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen synes skolegudstjenester er en fin tradisjon. Les svaret til Marianne Aasen (Ap) her. FOTO: av Røe Isaksen: Marte Garmann

Torbjørn Røe Isaksen:

Lærere kan tvinges til å være med på gudstjeneste

– En lærer må forvente at å følge elevene til gudstjeneste kan være en del av arbeidsoppgavene, sier kunnskapsministeren. Marianne Aasen fra Ap er enig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.12.2015 kl 19:47

Se bildet større

Marianne Aasen (Ap) synes det naturlig at man som ansatt forventes å delta på gudstjeneste, så lenge det er lov til å arrangere skolegudstjenester i norsk skole. FOTO: Stortinget

Faktaboks

HELE SVARET FRA TORBJØRN RØE ISAKSEN:

Skolegudstjenester har lang tradisjon og stor oppslutning i den norske skolen. Jeg er glad for at mange skoler tilbyr elevene å besøke kirken og være med på en skolegudstjeneste.

I motsetning til elevene har ikke lærere en rett etter opplæringsloven til fritak for denne typen aktiviteter.

Om skoleledelsen kan kreve at de ansatte er med på skolegudstjenesten dreier seg om hva det er saklig at en arbeidsgiver kan kreve av den enkelte ansatte. Saklighetsvurderingen vil variere ut fra hva som er den ansattes arbeidsoppgaver til vanlig. Skolegudstjenester som skjer i skoletiden er en del av elevenes opplæring og de ansattes arbeidsdag i skolen. En lærer må derfor forvente at det kan være en del av arbeidsoppgavene å følge elevene til gudstjeneste og ha tilsyn med dem der.

Les svaret på Stortingets nettsider

I forrige uke uttalte Oslo kommune at rektor i kraft av sin styringsrett må kunne pålegge sine ansatte, både kontaktlærere og andre, å følge elevene til gudstjeneste når dette skjer i skoletiden.

Samtidig ble det klart at stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap) hadde spurt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om det samme:

Har lærere rett til å nekte å delta på julegudstjenester, eller kan de beordres?

har kunnskapsministeren svart:

– I motsetning til elevene har ikke lærere en rett etter opplæringsloven til fritak for denne typen aktiviteter, konstaterer Røe Isaksen.

Han presiserer at skolegudstjenester som skjer i skoletiden er en del av elevenes opplæring og de ansattes arbeidsdag i skolen.

– En lærer må derfor forvente at det kan være en del av arbeidsoppgavene å følge elevene til gudstjeneste og ha tilsyn med dem der, heter det i uttalelsen.

Ap enig med Røe Isaksen

Spørsmålsstiller Marianne Aasen (Ap) støtter statsrådens avklaring.

– Svaret er greit i den forstand at så lenge det er lov å arrangere skolegudstjenester i norsk skole, er det naturlig at om man er ansatt der så må man bidra, sier hun til Vårt Land.

Hun oppfordrer likevel til å gjøre lokale tilpasninger overfor enkeltlærere som av personlige grunner synes dette er mer problematisk enn andre. Aasen oppfordrer også utdanningsorganisasjonene til å ta opp saken dersom den praktiske håndteringen blir problematisk.

– Da får de ta det opp, så får vi ha en dialog rundt det, sier hun.

Human-Etisk Forbund: – Lærere har også religionsfrihet

Human-Etisk Forbund er uenig i at lærere kan tvinges til å være med på julegudstjeneste. Retten til å nekte beskyttes av religionsfriheten, mener forbundet.

– Staten har bekreftet at religionsfriheten gjelder alle. Norge er følgelig forpliktet til å gi lærere fritak fra de samme aktivitetene som elevene får fritak fra. Derfor er det ikke nødvendig med noe eget fritaksreglement for lærere. Å pålegge en arbeidstaker deltakelse i en kristen (eller hvilken som helst annen religions) gudstjeneste, er ikke forenelig med religionsfriheten, slår Human-Etisk Forbund fast på sine nettsider.

Et vanlig argument er at gudstjenester bare er en hyggelig kulturtradisjon, men slik oppfattes det ikke av alle, skriver forbundet. De minner om hva en gudstjeneste faktisk er, og konstaterer at det er helt feil å tvinge mennesker på å delta på noe som defineres på følgende måte av Den norske kirke:

«Gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud.»

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.