På den ene siden forklares The Big Bang, på den andre siden står det at Gud skapte jorda, hvorpå han satte igang med å skille vannet fra himmelen, og havet fra land og så videre, i løpet av et par dager. Foto: Faksimile Kosmos 8 - Fagbokforlaget

Lærebok supplerer naturvitenskap med religion

«Hva sier Bibelen og Koranen» spørres det etter at den vitenskapelige forklaringen er presentert.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.08.2016 kl 15:25

Læreboka Kosmos 8, som brukes i samfunnsfag for 8. trinn i norsk skole, starter med en vitenskapelig innføring om universet, solsystemet og tyngdekraft. Etter tre sider om dette, kommer det en halvsides boks med tittelen «Hva sier Bibelen og Koranen».

«Bibelen formidler tanker om hvordan universet ble til. Den sier at Gud skapte det. Det leser vi i de to første kapitlene i første Mosebok», heter det i læreboka.

Deretter siteres den bibelske skapelsesberetningen fra Første Mosebok. Til slutt er Koranen blant annet sitert på at Gud «skapte himmel og jord på alvor».

Passer seg ikke

Hvorfor blir flere tusen år gamle religiøse forklaringer blandet inn når elevene skal lære om den vitenskapelige forklaringen på universet, tyngdekraft og solsystemet?

HEF-medlem og lærer ved Hakadal ungdomsskole Kjetil Hope, synes det er merkelig at religionenes syn skal blandes inn på denne måten.

– Jeg synes ikke det passer seg. Dette burde de ikke ha tatt med. Når man skal lære om den vitenskapelige forklaringen, blir det veldig rart å ta med hva som står om dette i Bibelen og Koranen. Det er vanskelig å se at elevene skal lære noe nytt på at det trekkes inn på denne måten, sier han.

Hope tror både ateister og religiøse kan reagere negativt på at dette blandes sammen.

– Mange ateister vil mislike at religion trekkes inn i det hele tatt. Jeg tror også en del kristne kan reagere. Slik det er satt opp, står den vitenskapelige forklaringen i kontrast til det gjengitte sitatet fra Første Mosebok. Men det er jo ikke slik at de fleste kristne bokstavelig talt tror at jorda ble skapt på sju dager, sier han.

Religion trekkes inn fordi det er samfunnsfag

Karine Kjekshus Alstad som har ansvar for samfunnsfag i grunnskolen i Fagbokforlaget, forlaget bak Kosmos-lærebøkene, forklarer at det er gjort fordi dette er samfunnsfag og ikke naturfag.

– Vi mener det er riktig å trekke inn også hva religionene mener om universets opprinnelse. Religioner er jo en del av samfunnet og vi ønsker at elevene skal se sammenhengene i dette, sier hun.

Alstad nevner at for enkelte elever kan jo den religiøse forklaringen være den ene forklaringen de har hørt i oppveksten, og da er det viktig at det hele settes i perspektiv når de blir konfrontert med den vitenskapelige forklaringen.

– Samtidig så finnes det også elever som bare har hørt den vitenskapelige forklaringen, og som kan ha godt av å få vite at det finnes andre perspektiver. Hensikten er å vise at det finnes ulike tanker om hvordan universet oppstod, og at elevene skal lære om og reflektere rundt dette, forklarer hun.

– Er det riktig å likestille den vitenskapelige og religiøse forklaringen?

– Nei, det er det selvsagt ikke, og det gjør vi ikke heller. Men som sagt er dette en lærebok i samfunnsfag og vi ønsker å gi perspektiver. I Kosmos er det den vitenskapelige forklaringen som står i sentrum. Det er den vi lærer bort. Men vi mener det er riktig å ta med at religionene også har et syn på dette. Hensikten er å få elevene til å reflektere og finne ut hva de skal tro selv, sier hun.

Alstad understreker at det bare er under dette emnet, der det handler om universet og solsystemet, at det er en rammetekst om hva religionene mener. I resten av boka er det ingen videre sammenligninger med religioner, får vi vite.

Viser ulike tanker om hvordan universet oppstod

Forfatter av læreboka, John Harald Nomedal, sier til Fritanke.no at de religiøse forklaringene ble tatt med for å gi et annet perspektiv. Han kan ikke huske at det var noe diskusjon rundt det.

– Rammetekstene om de religiøse synene er tatt med for å vise at det finnes ulike tanker om hvordan universet oppstod, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon