ble en stor politisk sak i går."> Lærebok-bråket: - Stor ståhei om bagateller
Lærebok-bråket: - Stor ståhei om bagateller

Innholdet i Cappelens nye RLE-lærebøker "Vi i verden", ble en stor politisk sak i går.

Lærebok-bråket: - Stor ståhei om bagateller

#- Kritikken er helt absurd! sier lærebokforfatter Beate Børresen. - Forlaget gjør en fin gest overfor minoritetene, sier HEFs Bente Sandvig. Tekst:...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.09.2008 kl 14:34

Se bildet større

- Dette har vært en linje i faget siden 1999, sier Beate Børresen, førstelektor ved Høgskolen i Oslo.

Se bildet større

- Det kan være sunt for den kristne majoriteten å få kjenne at det gjør litt vondt når noen trår dem for nært, sier HEFs fagsjef Bente Sandvig.

Faktaboks

- Når man sier "etter Kristus" så anerkjenner man mellom linjene at Jesus "er Kristus". Det er jo nettopp dette som er forskjellen på jødedommen, islam og kristendommen.

Beate Børresen

- Kritikken er helt absurd! sier lærebokforfatter Beate Børresen. - Forlaget gjør en fin gest overfor minoritetene, sier HEFs Bente Sandvig.

Tekst: Even Gran
Publisert: 16.9.2008

Cappelens nye RLE-lærebøker "Vi i verden" ble i går sterkt kritisert av politikere fra Frp til SV for å ha byttet ut tidsangivelsene "før og etter Kristus" med "før/etter vanlig tidsregning".

Beate Børresen er en av forfatterne bak de nye lærebøkene. Hun er oppgitt over at en så liten detalj kan bli en så stor sak.

- Her er det snakk om å ta alt i absolutt verste mening. Jeg blir helt matt over hva enkelte kan få seg til å si. Vi er selvsagt ikke for noen "avkristning av norsk kultur". Det er bare tull, slår hun fast.

Børresen understreker imidlertid at et obligatorisk fellesfag heller ikke bør "tvangskristne" elevene.

- Det er nettopp denne balansen som er så vanskelig, og da må vi prøve å gå i dialog og ikke hoppe i skyttergravene på denne måten. Vi skal verken "avkristne" eller "tvangskristne" skolebarna, sier hun.

Børresen legger til at de livssynsnøytrale tidsangivelsene "før/etter vanlig tidsregning" ble brukt allerede i "Kildesamling til KRL", utgitt av Nasjonalt læremiddelsenter i 1999, så hun synes det er underlig at dette skaper så mye oppstuss nå.

- Det er grenser for hva man kan gjøre i RLE
Børresen understreker at det grenser for hva man kan foreta seg i et obligatorisk religions- og livssynsfag.

- Norge er dømt for brudd på menneskerettighetene når det gjelder dette. Det sier seg selv at noe må endres. Og når det gjelder menneskerettigheter, må majoriteten noen ganger gi avkall på noe av sin dominans. Det er helt nødvendig for at vi skal kunne leve sammen i et mangfoldig samfunn, sier hun.

Børresen synes ikke måten man angir tidsregning på er noen stor sak, men mener likevel at den kan være uttrykk for en kristen dominans som ikke hører hjemme i RLE-faget.

- Når man sier "etter Kristus" så anerkjenner man mellom linjene at Jesus "er Kristus". Det er jo nettopp dette som er forskjellen på jødedommen, islam og kristendommen. Det mosaiske trossamfunn i Norge og jøder over hele verden bruker betegnelsene "før/etter vanlig tidsregning", og i RLE skal alle religioner og livssyn presenteres med respekt for egen forståelse, understreker hun.

Børresen synes derfor bruken av betegnelsene "før/etter Kristus" er et problem når det gjelder jødene.

- Og jeg vil understreke at hvis en minoritet har et problem med noe slikt, så har alle et problem, sier hun.

HEF: - En fin gest overfor minoritetene

HEFs fagsjef Bente Sandvig synes det er bra at de nye lærebøkene har valgt mer inkluderende formuleringer.

- Dette er ikke verdens viktigste sak, men det er en fin gest å velge mer livssynsnøytrale måter å beskrive vanlig tidsregning på, sier Sandvig.

Hun understreker at dette er en av de mange små omstillingene majoriteten må gjennom hvis Norge skal nå målet om et reelt livssynsnøytralt religions- og livssynsfag i skolen.

Sandvig tror også at oppstyret kan være positivt.

- Det kan være sunt for den kristne majoriteten å få kjenne at det gjør litt vondt når noen trår dem for nært. Dette er noe livssynsminoritetene har måttet finne seg i lenge, sier hun.

- Er du skuffet over at representanter fra SV og Venstre, som tradisjonelt har vært støttespillere i slike saker, har sluttet seg til kritikerne?

- Ja, det er jeg. Jeg er skuffet over alle partier som ikke tar dommen fra Strasbourg-domstolen på alvor. Høyrepartiene burde jo i denne saken være opptatt av å verne enkeltmennesket, men det er de ikke, sier Sandvig.

Ingen splittelse innad i SV

Oslo-politikeren Kari Pahle (SV) har vært en trofast støttespiller for HEF i KRL/RLE-saken. Men i denne saken støtter hun kritikken fra sin partikollega, kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

- Jeg synes det er litt pussig å begynne å forandre på slike innarbeidede begreper. Det viktigste med det nye RLE-faget er at man begynner å undervise mer likeverdig, ikke at man endrer på bagateller som dette.

- Synes du det er taktisk uklokt? Er du redd for at det kan skape unødig motstand mot RLE-faget?

- Ja det tror jeg. Dette er ikke viktig nok til å ta en kamp på. Det er som sagt mye viktigere at vi får til en grunnleggende likestilling mellom alle religioner og livssyn i skolen, sier Pahle.

Les mer:

Siste nytt i Nyheter

Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

 
Mandal HEF får ikke leie kulturhus gratis

Argument om at kirken har fått gratis tomt nådde ikke gjennom.

Facebook har blokkert 62 «blasfemiske» sider, hevder Pakistan

Ingen kommentar fra Facebook så langt.

Stor internasjonal markering for vitenskap på lørdag – March for Science

På sju steder i Norge og 517 steder over hele verden vil folk stå opp for vitenskap på lørdag 22. april.

Annonse
Annonse
Annonse