Kristne bastioner: I disse organisasjonene bør man tilpasse seg den "kristne grunnen". Hvis ikke får man finne seg et annet sted leve ut sitt landbrukspolitiske engasjement.

Langt mellom livssynsnøytrale bønder

#Norges bondelag og Norges bygdeungdomslag fastholder at de bygger på "kristen grunn". Alle forsøk på å rokke ved det kristne verdigrunnlaget i bondeo...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.01.2007 kl 08:51

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Bondelagsleder Bjarne A. Undheim tror det er hvis den kristne formålsparagrafen fjernes at folk vil føle seg ekskludert. Foto: Norges bondelag

Norges bondelag og Norges bygdeungdomslag fastholder at de bygger på "kristen grunn". Alle forsøk på å rokke ved det kristne verdigrunnlaget i bondeorganisasjonene har så langt vært sjanseløse.

Tekst: Even Gran
Publisert: 3.1.2007

Både Norges bondelag og ungdomsorganisasjonen Norges bygdeungdomslag har kristne formålsparagrafer.

I Norges bondelag bygger de på "nasjonal og kristen grunn". I Norges bygdeungdomslag heter det ganske enkelt: "NBU bygger sitt arbeid på kristen grunn".

Motstandere sjanseløse
I begge organisasjonene har det vært motstand mot de kristne formålsparagrafene, men forsøkene har jevnt over vært sjanseløse. Spesielt håpløst har det vært for motstanderne av kristenparagrafen i "voksenorganisasjonen" Norges bondelag.

Det eneste forsøket Fritanke.no kjenner til er at Even Mengshoel fra Hedmark bondelag tidlig på 90-tallet foreslo at årsmøtet i fylkeslaget kunne ta opp saken. Forslaget ble imidlertid avvist. Det ble aldri behandlet verken i Hedmark bondelag eller på nasjonalt nivå i bondeorganisasjonen.

Siden har ikke Mengshoel gjort noen forsøk på å få paragrafen fjernet av respekt for demokratiet. Han synes det er merkelig at det skal være så vanskelig å få behandlet en slik sak. Forslaget var i tillegg veldig snilt, forteller han.

- Istedenfor at Bondelaget skal bygge på "kristen grunn", foreslo jeg en formulering om at Bondelaget heller skulle bygge på "norske kulturtradisjoner". Dette innebefatter kristendommen, uten at man nevner den eksplisitt. Likevel ønsket ikke flertallet i fylket å gjøre noe med det den gangen, forteller han.

Mengshoel legger til at han synes det er svært problematisk at en organisasjon som først og fremst jobber med landbrukspolitikk skal ha en religiøs agenda.

- I et flerkulturelt samfunn er det diskriminerende at store organisasjoner som Norges bondelag eksplisitt sier at de skal bygge på et verdigrunnlag som mange ikke deler, slår Mengshoel fast.

Kan virke ekskluderende hvis paragrafen fjernes

Styreleder i Norges Bondelag, Bjarne A. Undheim, sier til Fritanke.no at han ikke ser noen grunn til å ta opp saken på nytt. Han vil selv argumentere for å beholde paragrafen hvis noen andre tar opp saken.

- Vi bygger på det grunnleggende kristne verdisynet i Norge, og jeg ser ingen grunn til at Norges bondelag skal skille seg ut fra dette, sier han.

- Er du ikke redd for at et spesifikt kristent verdigrunnlag kan virke ekskluderende i et stadig mer flerreligiøst samfunn?

- Nei, det er jeg ikke redd for. Det kan jo like godt være at det blir ekskluderende hvis vi fjerner paragrafen. Da tror jeg mange medlemmer ikke lenger vil føle seg velkommen i Norges bondelag, sier Undheim.

Mer kamp blant bygdeungdommene

I Norges bygdeungdomslag har forslag om å fjerne den kristne formålsparagrafen blitt reist på de to siste landsmøtene, men har blitt avvist av et stort flertall.

Bygdeungdomslagets leder Elin Bjørnstad hører til dette flertallet. Hun forteller at den kristne formålsparagrafen blir videreført fordi flertallet ønsker å knytte bygdeungdomslaget til de norske, kristne grunnverdiene, slik de for eksempel er uttrykt i Grunnloven.

- Dette er våre felles verdier som sier noe om hvilket samfunn vi vil ha. Det handler om identiteten vår og det vil vi ikke fjerne, poengterer hun.

Bjørnstad legger til at bygdeungdomslaget på tross av dette ikke er en organisasjon som aktivt fremmer kristen tro. Formålsparagrafen er bare et forsøk på å si noe om hvilke grunnverdier organisasjonen knytter seg til. Hun synes ikke slike verdier er i strid med et åpent og inkluderende samfunn.

- Alle er i utgangspunktet velkommen som medlem i Norges bygdeungdomslag, sier hun.

Kristen forkjemper for likeverd

- Selv om vi har blitt nedstemt to år på rad, tror jeg det er mange som er enig med oss som vil ha en mer inkluderende formålsparagraf, sier Marit Fladvad fra Møre og Romsdal bygdeungdomslag.

Hun har sammen med resten av fylkeslaget sendt inn forslag om å fjerne den kristne formålsparagrafen på de to siste årsmøtene. I begge tilfellene har forslaget blitt nedstemt.

- Det var bare vi i Møre og Romsdal som stemte for det så vidt jeg husker, forteller hun og legger til at fylkeslaget står samlet i saken.

Selv om Fladvad selv har et kristent livssyn og er trofast medlem av statskirken, synes hun en eksplisitt kristen formålsparagraf er ekskluderende i et stadig mer flerreligiøst samfunn.

Det er jo ikke slik at kristendommen på noen måte har monopol på de "kristne verdiene". Alle kulturer på jorda har en etikk som er noenlunde lik. Da er det bedre å formulere noe som er mer nøytralt, mener hun.

Fladvad forteller at debattene rundt saken på de siste landsmøtene har vært nærmest ubehagelige.

- Enkelte har blitt veldig følelsesmessig engasjert, og debattene har til dels vært stygge. Det virker som om folk blir fornærmet over at vi i det hele tatt kan foreslå noe slikt. De ser på det som uhørt, forteller hun.

Fladvad forteller at et sentralt argument fra de som ikke ønsker forandring er at "det er umulig å formulere et alternativ". Det er hun uenig i.

- Det bør ikke være noe problem å formulere en formålsparagraf som nevner sentrale verdier som toleranse, respekt og menneskrettigheter, uten at kristendommen nevnes spesifikt, sier hun.

Fladvad legger til at Norges bygdeungdomslag ikke er noen kristen organisasjon i praksis. Før ble det arrangert andakter i forbindelse med samlinger, men det skjer aldri mer nå. Hun har aldri opplevd å være med på noe med kristent innhold i regi av organisasjonen.

Siste nytt i Nyheter

Tror ikke Stormberg er ute etter å få logoen sin på døra

Hva innebærer det for Human-Etisk Forbund å bli sponset av næringslivet? Vi snakket med en fylkesleder, generalsekretæren og styreleder.

Stormberg-gründer gir 200.000 til Human-Etisk Forbund etter 17. mai-hets

Steinar J. Olsen blar opp lommeboka etter at Emilie Hesselberg rapporterte om hets av Human-Etisk Forbund i borgertoget i Kristiansand.

Mauritania innfører obligatorisk dødsstraff for blasfemi

Før kunne man slippe med to år i fengsel hvis man angret. Nå er det ikke lenger noen bønn i den islamske republikken.

 
HU beskylder Human-Etisk Forbund for majoritetsarroganse

– Det er lett å støtte en nedre grense på 500 medlemmer når man selv har 88.000 medlemmer, kommenterer politisk nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Tradisjonen med gudstjeneste midt i 17. mai-toget fortsetter

Løken skole har holdt avstemning og flertallet ville fortsette som før. Dermed blir det gudstjeneste midt i 17. mai-toget i år også.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse