– La medlemmene i statskirken betale selv

Tom Hedalen synes medlemmene i tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke, bør begynne å betale mer av kalaset selv. FOTO: Christian Johander, HEF

Human-Etisk Forbunds styreleder:

– La medlemmene i statskirken betale selv

Tro og livssyn er en privatsak, og bør fortrinnsvis betales av de som er interesserte i slikt. Det mener HEFs styreleder Tom Hedalen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.10.2014 kl 16:36

Måten tro og livssyn er finansiert på i Norge, oppstod i et samfunn der nesten 100 prosent av befolkningen var medlemmer i statskirken. Da var det ikke noe problem at de svært få som ikke var medlemmer, fikk bevilgninger basert på statskirkebevilgningen.

Men nå er modellen i ferd med å bli et pengesluk for det offentlige Norge. Når statskirken får stadig færre medlemmer, samtidig som politikerne opprettholder kirkebevilgningene, øker pengesummen pr. hode. Da øker også automatisk summen pr. hode til de andre. Dette skaper en utgiftsgalopp som ikke akkurat mildnes av at medlemstallet i tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken stadig øker.

Rammer kommunene

Utviklingen rammer også samtlige av landets kommuner, som tildeler midler til Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene etter samme modell.

I Drammen har rådmannen prøvd å ta et oppgjør med dette. Bevilgningene til Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene holder på å spise opp hele kulturbudsjettet.

Med dagens kompensatoriske tildelingsmodell finnes det bare en løsning hvis man vil ha ned utgiftene: Å kutte kirkebevilgningene. Rådmannen i Drammen foreslo dette i fjor høst, men politikerne sa nei.

Medlemmene må betale mer selv

Styreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, sier at hele finansieringsmodellen bør skrotes, og at medlemmene selv bør finansiere Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene. Dette gjelder selvsagt også Human-Etisk Forbund.

– Det er betimelig at også medlemmene i Den norske kirke er med og finansierer sin egen tro, sier Hedalen, sier Hedalen til Dagsavisen.

Overfor Fritanke.no presiserer han at det offentlige fortsatt bør bidra til å finansiere tros- og livssynssamfunnene, men at det langsiktige målet bør være at medlemmene selv tar en større andel av finansieringen, slik det er for de fleste andre organisasjoner.

Han mener også at en årlig medlemskontingent vil rydde opp i medlemsregistrene, slik at vi unngår situasjoner lik den som nylig ble avslørt i Den katolske kirke.

Passivt ikke å endre finansieringen

Nylig la kulturminister Thorhild Widvey fram en plan for å få et klarere skille mellom stat og kirke. Men finansieringordningene røres ikke i denne omgangen. Widvey har imidlertid antydet at finansieringsordningene bør opp til ny vurdering i 2017.

Hedalen rister på hodet over den passive holdningen, og understreker at finansieringsordningen er den viktigste bindingen mellom stat og kirke. Han kommenterer også at de sterkt økende utgiftene ved dagens modell er i ferd med å bli et stadig større problem i kommunene. Han trekker fram sin egen hjemkommune Drammen, som på grunn av sin lave medlemsandel i kirken og høye medlemsandel hos de andre, ligger noe lenger framme i løypa når det gjelder dette enn andre.

– Staten har kanskje råd til dette, men i Drammen, hvor jeg bor, spiser tro og livssyn opp kulturbudsjettet. I 2011 gikk 45 prosent av kulturbudsjettet til Kirken. Det skuffer meg at en ansvarlig statsråd sier hun ikke vil gjøre noe med finansieringsordningen. Vi mener det er på høy tid at statsråden ser på dette, både av prinsipielle, men også praktiske årsaker, sier Hedalen.

En felles tros- og livssynsavgift kan være veien å gå

Selv om finansieringsordningen ikke står på dagsorden med det første, er det tegn til at noe er i gjære.

Svein Arne Lindø i Kirkerådet regner ifølge Vårt Land med at det kommer en systemdebatt om dette etter 2017. Han antyder at en tros- og livssynsavgift for alle kan være en vei å gå - altså en fast sum alle må betale over skatteseddelen, men der man selv kan velge hvem som skal få pengene.

Verken Lindø, Dag Nygård fra Norges Kristne Råd eller KIFO-forsker Ulla Schmidt, går i Vårt Land inn for en modell lik den de har i Sverige og Danmark, der du slipper å betale "kirkeskatt" over skatteseddelen hvis du melder deg ut.

Schmidt frykter masseutmeldinger av statskirken hvis dette blir vedtatt.

– I Sverige fikk de en utmeldingsbølge etter at de innførte medlemsavgift. I Danmark, der de har innført kirkeskatt, var skatten en medvirkende årsak til at medlemmene forlot kirken, forklarer Schmidt.

Fortsatt høy medlemsandel i Danmark og Sverige

Til tross for at både svensker og dansker kan spare tusenvis av kroner årlig på å melde seg ut av henholdsvis Svenska kyrkan og Folkekirken, er det fortsatt en stor andel av befolkningen som er medlemmer. Spesielt i Danmark.

De sist oppdaterte tallene viser at rundt 78 prosent av danskene er medlem av Folkekirken, mens Svenska kyrkan er noe dårligere stilt, med sine 65,9 prosent av befolkningen.

Se bildet større

Utbetalingene til tros- og livssynssamfunn satte ny rekord i 2013. Bildet er basert på oppslagsbildet fra sist vi skrev om dette.

Se oppdatert oversikt fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Se bildet større

I Vårt Land er det mye bekymring om dagen for at reformene i statskirkeordningen og nedadgående medlemstall faktisk kan føre til mindre penger. En utenkelig tanke, tydeligvis. Men, heldigvis for de statskirkekristne, forsikrer statssekretær i Kulturdepartementet, Bjørgulv Vinje Borgundvaag, at det ikke er noen grunn til bekymring.

Siste nytt i Nyheter

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!