Kurdisk strid om jesidifolkets områder

Jesiditempel i Sinjarfjellene. Hit flyktet rundt 40.000 jesidier etter militante islamister hadde angrepet byen Sinjar i august 2014. FOTO: Danpanic77 - Wikipedia

Kurdisk strid om jesidifolkets områder

Ulike kurdiske fraksjoner kjemper nå innbyrdes om kontroll over jesidiområdene i Nord-Irak. Striden splitter også jesidisamfunnet, ifølge Kurdistan-kjenner Jan Bojer Vindheim.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.03.2017 kl 10:58

Den islamske staten er på defensiven, men ennå langt fra beseiret. Man skulle tro at dette for kurderne var tiden for å slutte rekkene og konsentrere seg om sin felles fiende.

Motsetningene mellom de store kurdiske partiene Kurdistans arbeiderparti – Partîya Karkeren Kurdîstan (PKK) og Kurdistans demokratiske parti (KDP), samt de ulike gruppene tilknyttet dem, har imidlertid vist seg å være for store. PKK, som har sitt utspring i Tyrkia, kontrollerer store områder i Syria og er også involvert i harde kamper inne i Tyrkia. Tyrkia presser Barzanis KDP for å drive PKK ut av Shingal og andre områder i Irak.

Tidligere denne måneden brøt det ut kamper da de såkalte «Rojava peshmergas» – kurdere fra Syria som står under kommando av KDP – rykket inn i jesidiområdene i Nord-Irak. Der ble de stanset av jesidimilitsen YSB, som er alliert med PKK. Flere liv gikk tapt i trefningen som oppstod.

Midt i striden

Jesidiene, som har blitt rammet hardere av Den islamske statens herjinger enn noen andre, befinner seg i sentrum av denne interne kurdiske striden, som handler om kontroll over områdene jesidiene bor i, men også om konkurrerende krav på jesidienes lojalitet.

Kurdistan-kjenneren Jan Bojer Vindheim har skrevet om denne konflikten på sin blogg. Han befinner seg for øyeblikket i Suleimania i den kurdiske delen av Irak, nær grensen til Iran. Vi har bedt ham forklare oss hva bakgrunnen for denne forvirrende konflikten er, og hvordan den berører jesidiene?

– Fjellområdet som araberne kaller Sinjar, og som på kurdisk heter Shingal, har i flere hundre år vært et tilholdssted for jesidier som har flyktet fra muslimsk forfølgelse i lavlandet. Formelt er dette en del av provinsen Ninava, som ikke inngår i den kurdiske regionen, men siden 2003 har det vært utplassert kurdiske peshmergastyrker her, hovedsakelig tilknyttet KDP, partiet til den fungerende kurdiske presidenten Massoud Barzani. Dette nærværet ble styrket etter to voldsomme bombeangrep i 2007 fra en forløper av Den islamske Stat (Daesh), forteller Bojer Vindheim via e-post.

Styrkeoppbygging

– Daesh erobret Shingal i 2014 uten at peshmergastyrkene gjorde motstand. Tusener av mannlige jesidier ble massakrert, og mange tusen kvinner gjort til sexslaver. Verdenspressen dekket situasjonen for titusener av jesidier som flyktet opp i fjellene og ble forsvart av en håndfull frivillige. Etterhvert ble disse flyktningene evakuert til Syria av kurdiske styrker derfra. Disse styrkene er knyttet til partiet PKK som tradisjonelt ligger i strid med KDP. De prøver å innføre sitt anarko-maoistiske styresett på Shingal. Peshmergaer fra KDP kom tibake til området ved årsskiftet 2015/2016 og har siden krevd at PKK skulle fjerne seg.

– Begge parter sender nå nye styrker til Shingal, mens jesidienes ledere maner til besinnelse. En full krig mellom de store kurdiske partiene vil være et nytt alvorlig slag mot en hardt rammet folkegruppe,

– Har jesidiene en særlig symbolsk betydning for kurderne som kan forklare hvorfor denne striden oppstår med dem i sentrum?

– Ja og nei. Det er mer snakk om geografi og politisk makt. Shingal er blitt et brennpunkt for striden mellom revolusjonære PKK og tradisjonsbaserte KDP.

– Hvordan blir disse interne kurdiske stridighetene oppfattet av jesidiene i Shingal, som inntil relativt nylig (november 2015) var okkupert av IS/Daesh?

– KDPs anseelse og troverdighet er på et lavmål som følge av at partiets styrker flyktet for Daesh i 2014. Derimot har redningsaksjonen økt PKKs popularitet. Men mange jesidier ser begge partiene som fremmede for Shingal.

Se bildet større

Hayder Shesho, leder for den største jesidi-militsen, HPÊ. Under sitt besøk i Kurdistan har Jan Bojer Vindheim hatt samtaler med Shesho, som har gitt uttrykk for skepsis til såvel KDP som PKK. FOTO: Jan Bojer Vindheim

Bidrar til forsinkelse

– Kan den kurdiske splittelsen lede til splid i jesidisamfunnet, hvor ulike jesidigrupper støtter opp om ulike kurdiske fraksjoner?

– Splittelsen er et faktum. I tillegg til de store partienes militser har vi flere mindre grupper. Haydar Sheshos gruppering HPE er den største av dem. Shesho har vært med på å danne et eget jesidiparti.

– Vil de interne kampene mellom kurdiske fraksjoner forsinke offensiven mot IS/Daesh?

– Absolutt. Det er stor fortvilelse over at de kurdiske partiene slåss med hverandre istedet for å frigjøre sørskråningen av Shingalmassivet der Daesh fortsatt holder stand.

Denne nyhetsartikkelen er publisert i samarbeid med nettstedet Religioner.no.

Se bildet større

Jan Bojer Vindheim skriver om Kurdistan på sin blogg Vindheimbloggen.

Se bildet større

Kurdistan-kjenner Jan Bojer Vindheim befinner seg for tiden i den kurdiske delen av Irak. FOTO: privat

Siste nytt i Nyheter

Facebook har blokkert 62 «blasfemiske» sider, hevder Pakistan

Ingen kommentar fra Facebook så langt.

Stor internasjonal markering for vitenskap på lørdag – March for Science

På sju steder i Norge og 517 steder over hele verden vil folk stå opp for vitenskap på lørdag 22. april.

Sverige: Mangel på gudstro viktigste årsak til å melde seg ut av kirken

Utmeldinger skyldes ikke politiske markeringer eller misnøye med kirkens prioriteringer. Tall fra Sverige viser at personlig livssyn er hovedårsaken.

 
 – Vi har ikke kvittet oss tilstrekkelig med religion

Frihetsfilosof Kaja Melsom mener at det ikke er fordi vi er blitt så sekulariserte at friheten er blitt tyngende, men fordi vi ikke har klart å fri oss fra religionens tvangstrøye.

Indonesia: Jakartas kristne guvernør erkjenner valgnederlag

Den kristne guvernøren i Jakarta, hovedstaden i overveiende muslimske Indonesia, sier han vil gå av etter å ha tapt guvernørvalget etter svertekampanje.

Kalte seg humanist – skutt og tråkket ihjel av pakistanske medstudenter

I går gikk politiet ut og meldte at de ikke har funnet bevis for at den drepte drev med «blasfemi». Og nå har stemningen snudd.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!