Kunnskapsministeren har valgt politisk spill foran fagkompetanse

«Om lag halvparten» av tida skal brukes på kristendommen, men fagets læreplan skal ikke røres. Dette henger ikke på greip, mener pedagog og forsker Dag Husebø, som er oppgitt over hvordan politisk hestehandel skalter og valter med skolefaget. Illustrasjonen er utdrag fra Human-Etisk Forbunds kampanjefilm. FOTO: faksimile

Utdanningsforskeren om nye KRLE:

Kunnskapsministeren har valgt politisk spill foran fagkompetanse

RLE-forsker Dag Husebø ble faktisk overrasket over at regjeringen trosset et samlet fagmiljø. Han er provosert over at det er politikerne og ikke fagfolkene som skal få bestemme fagutviklingen.

Tekst:

Publisert:

Dag Husebø er førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, med en doktorgrad rettet mot håndtering av tros- og livssynsmangfold i RLE-faget. han er del av Norsk religionspedagogisk forskningsnettverk (NOREFO), somsamler alle de fremste i Norge som jobber med religion og livssyn i skolen. NOREFO ga i fjor høst regjeringen et utvetydig råd om ikke å endre faget.

Husebø er overrasket over at regjeringen går til et slikt skritt.

– Jeg hadde forventet at det ikke ville bli gjort noe med faget før man skulle i gang med større endringer i læreplanen. Nå foregår en større utredning fra Ludvigsen-utvalget som skal vurdere faginnholdet i grunnskolen og skal se på fagsammensetning med bredde og dybde. Jeg tenkte at det skulle de gjøre med RLE-faget også.

Ministeren trosser et samlet fagmiljø

Han er også oppgitt over at politikerne nå tar styring og bestemmer fagutviklingen.

– Det er synd at det er politikerne som bestemmer fagutviklingen og ikke fagfolkene. Fagfolk som dekker både teologi, religionsvitenskap og som har fulgt fagutviklingen over tretti år, har anbefalt politikerne ikke å gjøre disse grepene, sier han.

– Det er trist å se at politikerne ikke vil høre på fagfolk i Norge. De fremste forskerne på feltet – tretti forskere og lærerutdannere – rådet kunnskapsministeren til ikke å gå denne veien. Derfor overrasker det meg at regjeringen trosser det fagfolk uttrykker og kjører på i en politisk hestehandel. Endringene er kun politisk baserte. Det virker ignorant av politikerne når de tror det er de som best kan styre fagutviklingen og ikke fagmiljøene, sier Husebø.

Dette viser at faget er ikke er et så ordinært skolefag på linje med andre fag som regjeringen sier, mener han.

Henger ikke på greip

Husebø synes ikke formuleringen om at «om lag halvparten» av tidsbruken nå skal være på kristendom henger på greip.

– Formuleringen er for dum. «Om lag halvparten» – hva er det? Det er verken fugl eller fisk. Det skaper mer forvirring, mer usikkerhet og er rett og slett en provokasjon, vil jeg si. Faget var i ferd med å sette seg. Man burde heller ta en runde til i praksisen i faget, sier Husebø.

Selv om det ikke gjøres noe med læreplanmålene synes han endringene uttrykker noe om forskjellen på kristendom og de andre livssynene. Husebø mener det gir kristendommen en helt unødvendig symbolsk forrang, når den forrangen likevel er ivaretatt i at kristendommen har flere kompetansemål enn de andre.

Husebø hadde nylig en artikkel i Norsk pedagogisk tidsskrifts temanummer om religion i skolen, der han sammenlignet religionsfagene i Norden.

– Det er litt ironisk at jeg i min artikkel avslutter med at det religionspedagogiske miljøet i Norge nå er så sterk at det kan bli hørt i fagplanutviklingen. Vi har hatt et veldig oppsving i de religionspedagogiske og didaktiske forskningsmiljøene, men i dette tilfellet blir ikke den forskningsbaserte kunnskapen om faget brukt.

Han mener endringene kan føre til usikkerhet blant lærere.

Les også RLE-læreren om endringene: – Massivt tilbakeskritt

Symboltung forrang

– Regjeringen sier endringen er for å styrke kristendommens stilling i faget. Har det vært nødvendig?

– Nei, etter min mening har det ikke vært det. Den kvantitative forrangen kristendommen har hatt har vært ivaretatt i antallet kompetansemål. Den forrangen trenger ikke å være så symboltung.

– Tror du faget nå blir mindre attraktivt for lærere med kompetanse i fag sonm religionshistorie og filosofi og mer attraktivt for folk som først og fremst vil undervise i kristendomskunnskap?

– I forhold til yngre lærere er jeg ikke så bekymret, men det kan gjøre det mindre interessant for elevene enn om man hadde vektlagt tema som for eksempel dialog og toleranse, som nå tross alt er mye viktigere markører for relevansen av faget enn kristendomsdelen.

– Hva vil du si om endringene som gjøres i lærerutdanningen? Er det hva faget trenger?

– Jeg synes det er positivt at lærere har minimumskompetanse om tro og livssyn i skolene. Jeg håper bare ikke at det blir en minivariant av selve grunnskolefaget – det må være noe annet.

Se bildet større

Dag Husebø er førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, med en doktorgrad rettet mot håndtering av tros- og livssynsmangfold i RLE-faget. FOTO: Trond Egil Toft/Lesesenteret

Siste nytt i Nyheter

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Voss-foreldre tør ikke protestere åpent mot skolegudstjenester

Ligger lavt av frykt for reaksjoner.

Millionbot til Oslo katolske bispedømme

Oslo katolske bispedømme må ut med én million kroner i bot for medlemsjuks. Daglig leder er tiltalt for bedrageri, mens det ikke lenger er mistanke mot biskop Bernt Eidsvig.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!