Kun Ap, Sp og Rødt nevner nøytrale seremonirom

Dette livssynsnøytrale seremonirommet i Trondheim blir i over 80 prosent av tilfellene brukt som kirke. Les mer i HEFs brosjyre om livssynsnøytrale seremonirom (pdf).

Kun Ap, Sp og Rødt nevner nøytrale seremonirom

Livssynsnøytrale seremonilokaler vil alle partiene på Stortinget ha. Men det er ikke alle som har funnet plass til saken i partiprogrammene sine.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.08.2009 kl 11:03

Se bildet større

- Et livssynsnøytralt seremonilokale kan utmerket godt brukes både som kirke, moske eller tempel med mer, ved hjelp av mobile symboler. Det er mer fleksibelt enn å bygge en ren kirke, mener Vinjar Tufte.

Se bildet større

Til tross for at Ap har programfestet det, er ikke Vinjar Tufte helt fornøyd med sitt eget parti når det gjelder livssynsnøytrale seremonilokaler.

Før sommeren lanserte Human-Etisk Forbund en kampanje for å få bygget flere livssynsnøytrale seremonirom i Norge. Prinsippet er at alle innbyggere har krav på et verdig seremonilokale som passer uansett hvilket livssyn man tilhører.

Tradisjonelt har kirkene fylt dette behovet i Norge, men i et stadig mer livssynsmangfoldig samfunn går det ikke at det offentlige finansierer seremonibygg kun for ett livssyn, slik HEF ser det.

Alle partiene på Stortinget støtter målet om å bygge flere livssynsnøytrale seremonirom. I statskirkeforliket som alle partiene samlet seg om i april 2008, står det at "Det skal igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssysnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse".

Ap, Sp og Rødt har fått det inn i programmet

Til tross for at alle støttet saken i statskirkeforliket, er det slett ikke alle partiene som har funnet plass til de livssynsnøytrale seremonilokalene i sine partiprogrammer.

Faktisk utgjør Ap og Sp, partiene med størst andel statskirketilhengere, to av de tre som har programfestet å jobbe for livssynsnøytrale seremonirom.

I Arbeiderpartiets partiprogram står det at partiet "vil bidra til at det opprettes flere livssynsnøytrale seremonilokaler".

Det mest standhaftige statskirkepartiet av alle, Senterpartiet, skriver at " Gudshus og livssynsnøytrale seremonirom skal være tilgjengelige for folk der de bor". I tillegg vil Senterpartiet "sikre tilgang til livssynsnøytrale seremonirom i alle kommuner".

I programmet til Rødt står det at "kommunene må disponere lokaler der det er mulig å tilrettelegge for seremonier tilpassa de ulike tros- og livssynssamfunns behov."

Verken Venstre eller SV har funnet plass til livssynsnøytrale seremonirom i sine partiprogram. Dette er partier som ellers er sterke forkjempere for livssynsnøytralitet. Begge partier er motstandere av statskirkeordningen, og har for eksempel vært ledende i kampen for et mer likestilt livssynsfag i skolen.

- På tide å handle

Gravferdsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Vinjar Tufte, er den i forbundet som har jobbet mest med problemstillingen. Han er fornøyd med at tre av ni partier har programfestet å jobbe for livssynsnøytrale seremonilokaler.

- Jeg synes dette er bra, jeg. Dette er en spesiell sak som må modnes, og vi er definitivt på riktig vei. Egentlig er det jo litt tilfeldig hva som blir med i partiprogrammene av slike "småsaker", så jeg synes ikke det er noen grunn til å gjøre et veldig stort nummer ut av det. Det viktigste er hva partiene gjør i praksis, sier Tufte.

Han synes det er på tide å handle.

- Dette er noe alle partiene i prinsippet er enig om. Likevel er det ikke enkelt å få politikerne til å prioritere dette i praksis. Derfor er det viktig å komme i gang med arbeidet for å få lovfestet kommunenes plikt til å bygge slike lokaler, slik politikerne lovet i statskirkeforliket, sier han.

Bygger man et nøytralt seremonirom, bygger man også en kirke

Tufte mener regjeringen allerede nå kan vedta en lovforskrift som i så stor grad som mulig forplikter kommunene til å prioritere livssynsnøytrale seremonilokaler i likhet med forpliktelser til å bygge kirker.

- I flere kommuner vurderer man nå å bygge kirker. Her bør regjeringen si fra slik at kommunene straks omprioriterer, og heller bygger et livssynsnøytralt seremonilokale for alle, sier Tufte.

Han poengterer at slike felles lokaler utmerket godt kan brukes både som kirker, moskeer og templer med mer, ved hjelp av mobile symboler.

- Dette er en langt mer moderne og fleksibel måte å tenke på, enn å bygge en ren kirke og dermed binde opp en dyr, fellesfinansiert bygning kun til ett livssyn, sier han.

Tufte trekker fram et livssynsnøytralt seremonilokale i Trondheim som eksempel.

- Svanholms begravelsesbyrå i Trondheim har selv bygget et slikt nøytralt seremonirom. Men dette lokalet brukes faktisk i over 80 prosent av tilfellene som en kirke, med prest, liturgi og det hele. Så det er slett ingen motsetning mellom ønsket om å bygge en kirke og et livssynsnøytralt seremonilokale. I det siste tilfellet slår man imidlertid to fluer i ett smekk, sier han.

Frp, Høyre og KrF mest avvisende

Vinjar Tufte er den i Human-Etisk Forbund som har mest erfaring med å snakke med politikere om livssynsnøytrale seremonilokaler. Han synes ikke alle partiene er like positivt innstilt i praksis.

- Selv om det ikke står i partiprogrammet deres, er det kanskje SV-politikere som er lettest å få med seg. Venstre-representanter blir også lett enig med oss når vi snakker med dem. I Arbeiderpartiet er det imidlertid mer personavhengig. Noen ser ikke problemet, mens andre er helt enige. Senterpartiet opplever jeg faktisk som mer konsekvent positive enn Arbeiderpartiet, sier Tufte, som selv er aktiv Ap-medlem.

- Hvem er vanskeligst å ha med å gjøre?

- Det må være partiene på høyresida; KrF, Høyre og FrP. Pluss Pensjonistpartiet. Partiene sentralt er enig med oss, men enkeltrepresentanter fra disse partiene gir ofte i diskusjoner med meg uttrykk for at kravet om livssynsnøytrale seremonilokaler er fremmed for dem. Jeg har for eksempel fått høre at vi i Human-Etisk Forbund "bør bygge våre egne klubbhus", og at vi "må vel kunne bruke kirka vi som andre folk", sier Tufte.

Les mer:

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.