Trond Giske har fortalt at 57 prosent av menighetsråd, kirkelige fellesråd og kommuner "fortsatt vil ha statskirke". Men hvis man leser den nylig framlagte KIFO-rapporten, ser man at det i realiteten kun er 50,7 prosent som vil videreføre en grunnlovsfestet statskirke.

Tekst: Even Gran
Publisert: 28.3.2007

Det er kun 50,7 prosent av det som ofte blir omtalt som grasrota(menighetsrådene, kirkelige fellesråd og kommunene), som ønsker å videreføre en grunnlovsforankret statskirke. Kirkeminister Trond Giske har så langt framholdt at det er 57 prosent som ønsker "fortsatt statskirke".

Årsaken til forvirringen er at det ikke er samstemmighet mellom Gjønnes-utvalgets tre stat/kirke-alternativer, og de spørsmålene høringsinstansene ble bedt om å ta stilling til.

I spørreskjemaet spørres det først om Den norske kirke som statskirke bør "fortsette" eller "avvikles". Deretter blir det spurt om hvilken lov Den norske kirke bør forankres i; Grunnloven, en egen kirkelov eller "lov om trossamfunn". Dette har åpnet for en del kombinasjoner som det ikke er så lett å plassere i en av de tre Gjønnes-modellene.

Det er 50,7 prosent som har krysset av både for "bør fortsette" på det første spørsmålet, og "Grunnloven" på det andre. Det er imidlertid 57,8 prosent totalt som har krysset av for "bør fortsette". Det er dette tallet Giske har brukt. Problemet er bare at 7,1 av disse prosentene har krysset av for "en egen kirkelov" på det neste spørsmålet.

Dermed støtter disse i realiteten Gjønnes-utvalgets mellomløsning (alt. 2), der statskirkeordningen fjernes fra alle paragrafer i Grunnloven, og Den norske kirke reguleres gjennom en egen kirkelov, med eller uten en kort grunnlovsreferanse. Dette blir i de fleste sammenhenger karakterisert som en avvikling av statskirkeordningen.

Opp mot 44,1 prosent mot
Feilen i Giskes framstilling gir seg også utslag i den andre enden. KIFO-rapporten viser at 30,3 prosent av menighetsråd, kirkelige fellesråd og kommuner har krysset av for at statskirken bør "avvikles" og forankres i en egen kirkelov, med eller uten grunnlovshenvisning, eller i "Lov om trossamfunn". I tillegg kommer de som vil avvikle statskirken, men som har svart "vet ikke" på spørsmålet om lovforankring (1 prosent).

Når man så legger til de nevnte 7,1 prosentene som har krysset av for at Den norske kirke skal fortsette som statskirke og at den skal være forankret i egen kirkelov, ender man opp med 38,4 prosent som vil avvikle den grunnlovsfestede statskirkeordningen. Da ligger statskirketilhengerne 12,3 prosent foran den andre parten, og ikke 24,4 som i Giskes framstilling.

Hvis man i tillegg teller med de som ikke har svart på det første spørsmålet om avvikling/videreføring, nærmer tallene seg ytterligere. Da kan man først plusse på de 5,7 prosentene av disse som har svart at kirken bør forankres i en egen kirkelov eller loven om trossamfunn. Da kommer andelen motstandere av en grunnlovsfestet statskirkeordning opp i 44,1 prosent. Andelen tilhengere øker litt mindre etter å ha blitt supplert med de 1,9 prosentene som ikke krysset av på det første spørsmålet, men som valgte "grunnloven" på det andre. Den øker fra 50,7 prosent til 52,6.

Alt etter hvordan man regner er det altså mellom ca. 8,5 og 12,3 prosent forskjell på grunnplanet mellom de som ønsker en videreføring av en grunnlovsforankret statskirke og de som ønsker en eller annen form for løsrivelse. Resten har unnlatt å svare på noen av spørsmålene, eller har krysset av for å "avvikle" statskirkeordningen, men sagt ja til å forankre den i Grunnloven (2,2 prosent). Sistnevnte gruppe er så vanskelig å tolke at Fritanke.no har valgt å ta den ut av regnestykket.

- Ikke flertall for noe

- Tallmaterialet er skjevt framstilt i statsrådens presentasjon, sier seniorrådgiver i Kirkerådet Per Kristian Aschim til Den norske kirkes nettsted, Kirken.no.

Kirken.no har gjort en tilsvarende utregning som Fritanke.no, og slår i tillegg fast at hvis man fjerner kommunene fra regnestykket og kun ser på grunnivåene i Kirken, er forskjellen mellom de to gruppene bare tre prosent.

I tillegg kommer selvsagt høringsuttalelsene fra høyere nivå i Kirken, tros- og livssynsamfunn, samt diverse faginstanser. Alle disse er langt mer kritisk til statskirkeordningen enn gjennomsnittet på grunnplanet.

- Denne utregningen viser at det er en risikabel øvelse å påstå at høringen viser noe flertall for statskirke, slik Trond Giske gjør. Man står på tryggere grunn hvis man hevder at høringen er delt, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Metodisk svakhet

KIFO-rapporten kritiserer spørreskjemaet og uklarheten som skapes rundt Gjønnes-utvalgets mellomløsning. KIFO (Stiftelsen kirkeforskning) mener dette kan ha skapt forvirring blant respondentene.

Den peker på at det i Gjønnes-utvalgets rapport bare er modellen "selvstendig folkekirke" som eksplisitt er beskrevet som en "avvikling av statskirkeordningen". Mellomløsningen (alt.2) er derimot definert som at "Grunnlovens nåværende bestemmelser om statskirkeordningen oppheves".

- Det er ikke entydig definert at denne modellen må forstås som at "statskirken avvikles", slik spørreskjemaet spør om. Dette kan være grunnen til at en del høringsinstanser har supplert med ytterligere svaralternativer, evt. tatt forbehold eller kommet med kritikk av de forhåndsdefinerte svaralternativene, skriver KIFO i rapporten.