Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) mener «ingen barn har tatt skade av å gå i en skolegudstjeneste før jul». – En respektløs uttalelse, mener Human-Etisk Forbund. Foto: Hoyre.no - cf-wesenberg@kolonihaven.no

Kulturministeren skaper forvirring og uttaler seg respektløst, ifølge Human-Etisk Forbund

Kulturminister Linda Hofstad Helleland gir et annet råd om skolegudstjenester enn sin regjeringskollega Torbjørn Røe Isaksen. – Diskriminerende uttalelser, sier Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.03.2016 kl 19:50

tirsdag ble det kjent at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ut og forsikret om at Kunnskapsdepartementet står fast på anbefalingen fra Utdanningsdirektoratet om at det bør være aktiv og likestilt påmelding til skolegudstjenester.

«Kunnskapsdepartementet har ikke planer om å endre retningslinjene for gudstjenester eller andre religiøse aktiviteter i skoletiden», heter det i et brev fra departementet til Den norske kirke og Human-Etisk Forbund.

Må få en forståelse av «vår felles kulturarv»

I dag går en annen minister fra Høyre ut med stikk motsatt beskjed. Kulturminister Linda Hofstad Helleland sier til Vårt Land at hun anbefaler en «aktiv avmelding». Det vil si at hun anbefaler den gamle modellen der skolegudstjenesten ligger til grunn, og at de som ikke ønsker å delta kan be om fritak.

– Det er opp til skolene selv å velge. Og jeg håper at de velger å praktisere en aktiv avmelding fremfor en aktiv påmelding, sier Helleland til Vårt Land.

Årsaken til denne anbefalingen, som altså er det motsatte av rådet fra Utdanningsdirektoratet, er ifølge Helleland at «det handler om at våre barn i skolen i dag skal ta del i vårt felles verdigrunnlag og vår forståelse for kulturarven».

– Når en åtteåring står i valget mellom å bake kaker og å se på en julefilm eller å være med i kirken, så blir det første valget lett attraktivt. Jeg tror mange foreldre deler en oppfatning om at barna våre skal se verdien av å oppleve viktige tradisjoner, men også få en forståelse av vår felles kulturarv, forklarer hun. Ingen barn har tatt skade av å gå i en skolegudstjeneste før jul, sier kulturminister Helleland.

Hun oppgir også det flerreligiøse samfunnet som en viktig årsak til at skolene bør fortsette å legge skolegudstjenesten til grunn for alle.

– Hvis vi skal møte muslimer og buddhister i hverdagen, må vi være trygg på vår egen tro og ståsted. Vi har en folkekirke i Norge etter Grunnloven. Den kristne kulturarven ligger til grunn, sier Helleland til Vårt Land.

Hun avviser at det er noen uenighet mellom henne og kunnskapsminister Røe Isaksen i saken.

Utidig å gi motstridende råd

Human-Etisk Forbund mener det er synd at Helleland nå velger å skape forvirring om hva staten anbefaler.

– Vi forholder oss til Kunnskapsministeren som den ansvarlige for skolefeltet. I sitt svar til oss minner han om at retningslinjene ble endret for å signalisere at påmelding til religiøse aktiviteter i skoletiden bør skje som et aktivt valg på bakgrunn av god informasjon. Det synes vi i Human-Etisk Forbund, i tillegg til et samlet Stålsett-utvalg, er en god anbefaling til skolene, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Sandvig synes det er litt utidig av Kulturministeren å gå ut med motstridende råd.

– Helleland bør huske at hun er statsråd for hele livssynsfeltet, og ikke bare kirkeminister. Holdningen «Ingen barn har tatt skade av å gå i en skolegudstjeneste før jul» opplever vi ganske respektløs, sier hun.

Sandvig har også problemer med Hellelands oppfatning av at deltakelse på gudstjenester i Den norske kirkes regi nærmest er en forutsetning for «at våre barn i skolen i dag skal ta del i vårt felles verdigrunnlag og vår forståelse for kulturarven».

– Vi har tillit til at skolen klarer å formidle både kunnskap og holdninger uten å pålegge elevene å delta i religiøse aktiviteter. Vi finner grunn til igjen å minne om at gudstjenester nettopp ikke kan finne sted i det faget som behandler religion og livssyn, og synes fortsatt det er problematisk at det kan skje i skoletiden for øvrig, sier hun.

Fagsjefen mener at så lenge det er adgang til å bruke skoletid til religionsutøvelse i kirkelig regi, er det desto viktigere med klare retningslinjer der skillet mellom skolens tilbud og aktiviteter i regi av trossamfunn tydeliggjøres.

Ekskluderende å snakke om «vi»

Sandvig reagerer også på at Helleland gjennomgående snakker om «vår egen tro» og «vår felles kulturarv» som «vi» må være trygge på.

– Det er ekskluderende og diskriminerende å uttale seg på denne måten når vi vet at mange elever i skolen slett ikke er en del av dette store «vi» som Helleland uttaler seg på vegne av, sier hun.

Avslutningsvis i Vårt Land-intervjuet sier Helleland at det ikke er noen uenighet mellom henne og kunnskapsministeren. Det velger Bente Sandvig å tolke som et positivt tegn, tross forvirringen som er skapt.

– Etter den smule forvirring Kulturministeren har bidratt til å skape, er vi glade for at hun avslutter med at det ikke er uenighet mellom henne og Røe Isaksen. Da forutsetter vi at enigheten er i tråd med Utdanningsdirektoratets råd om aktiv påmelding, sier hun.

OPPDATERT kl. 1950 - svar fra departementet

Vi sendte noen spørsmål til statsråd Linda Hofstad Helleland tidligere i dag (i kursiv). Her er svarene vi fikk pr. epost fra politisk rådgiver Maria Göthner:

Her kommer det to signaler fra regjeringen. Kunnskapsministeren råder skolene til å ha aktiv påmelding til skolegudstjeneste, mens du håper skolene ikke vil følge dette rådet og velge aktiv avmelding. Har du et annet syn enn Kunnskapsministeren når det gjelder hvilket råd som bør gis til skolene?

Svar: Utdanningsdirektoratet har gitt et veiledende råd. Det er opp til hver enkelt skole hvordan de ønsker å praktisere dette. Jeg håper at skolene velger aktiv avmelding framfor aktiv påmelding.

Human-Etisk Forbund mener uttalelsen «Ingen barn har tatt skade av å gå i en skolegudstjeneste før jul» er respektløs. Har du forståelse for det?

Svar: Ingen barn eller voksne har vondt av å delta på forskjellige arenaer, lære mer og forstå mer om våre tradisjoner og den kristne kulturarven.

Human-Etisk Forbund reagerer på at du gjennomgående snakker om «vår egen tro» og «vår felles kulturarv» som «vi» må være trygge på. Fagsjef Bente Sandvig mener dette er en ekskluderende og diskriminerende måte å uttale seg på når vi vet at mange elever i skolen slett ikke er en del av dette store «vi». Kan du forstå denne kritikken? Ønsker du å nyansere uttalelsen din på noen måte?

Svar: Dette handler om deltakelse og forståelse i noe av det som sterkest preger det norske samfunnet i dag. Skal vi lykkes med hverdagsintegreringen i et mer flerreligiøst samfunn der tro er svært synlig, må vi lære oss å respektere tro, og leve med forskjellige religioner. Respekt og toleranse fordrer at vi er trygge på eget ståsted.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon