KRLE innføres for mangfoldet og undringens skyld

Regjeringen innfører mer kristendom i skolen for å fremme mangfold, toleranse og undring skal vi tro argumentasjonen til flertallet i KUF-komiteen på Stortinget.

Stortingsflertallet:

KRLE innføres for mangfoldet og undringens skyld

I går stemte H, Frp, KrF og Venstre gjennom endringene i KRLE-faget. Men hovedmotivet er ikke lenger å få mer kristendom inn i skolen, skal vi tro stortingsreferatet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.06.2015 kl 08:13

Se bildet større

Les referatet fra gårsdagens behandling i KUF-komiteen. Saken om KRLE-faget starter på pkt. 2.3.

Se bildet større

Nærmest alle høringsinstanser protesterer på endringene som fikk flertall i går. «Et samlet fagmiljø snakker for døve ører», er HEFs oppsummering.

Torsdag behandlet Kirke-, utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget (KUF-komiteen) regjeringens vedtatte og omstridte politikk om å endre navnet på dagens RLE-fag i skolen til «KRLE», samt innføre et krav om at rundt halvparten av undervisningstiden skal brukes på kristendom. Saken behandles i Stortinget senere, men det er lite trolig at flertallet vil endre seg.

Begrunnelsen for KRLE-omleggingen, som ble lagt fram av flertallet i KUF-komiteen i går, er litt annerledes enn tidligere KRLE-begrunnelser. Skal vi tro flertallspartiene H, Frp, KrF og Venstre, handler KRLE-omleggingen først og fremst om behovet for mer mangfold, forståelse, undring og refleksjon.

KRLE for å unngå ekstremisme

Ifølge referatet fra møtet begrunner flertallet det hele med at «undervisning i kulturarven vår er nødvendig for å stimulere til undring og refleksjon om viktige religiøse, etiske og filosofisk-kulturelle spørsmål».

H, Frp, KrF og Venstre understreker videre at kunnskap om hverandre, og ikke minst når det gjelder kultur og religion, er helt nødvendig for et godt samfunn fritt for ekstremisme. De mener det er viktig at elevene har god kjennskap til ulike trossamfunnene, og at lærerne har bred kompetanse om alle livssyn og kulturbakgrunner. Målet er å fremme kulturforståelse og motvirke antisemittisme og rasisme, ifølge flertallet. De understreker også at KRLE-faget skal være et ikke-forkynnende fag med de samme kompetansemålene som dagens RLE-fag.

Slik lyder altså den politiske begrunnelsen for endringene som innføres. Ønsket om mer kristendom inn i skolen, som har blitt sterkt vektlagt tidligere, nevnes ikke. Det argumenteres heller ikke spesifikt for hvordan flertallet mener det å innføre mer kristendom i faget vil fremme de nevnte politiske målene på en bedre måte enn dagens RLE-fag gjør.

Flertallet argumenterer ellers for at endringene fint kan gjennomføres uten å komme i strid med dommen mot det gamle KRL-faget i 2007. Årsaken er blant annet at også læreplanen for RLE-faget, vedtatt av de rødgrønne, understreker at kristendommen skal ha større plass i faget enn andre religioner. Flertallet ønsker nå å tallfeste hvor stor denne «større plassen» skal være for å sikre lik praksis over hele landet. Stor variasjon i tidsbruken har nemlig vært et problem, skal vi tro H, Frp, KrF og Venstre.

– Ved nokre skular har kristendommen blitt nedprioritert. Andre stader har den fått høvesvis stor plass. Fleirtalet meiner vi ved å innføre ei sentral føresegn om at kristendommen skal utgjere om lag halve faget, vil få eit likare religionsfag over heile landet, leser vi i stortingsreferatet.

Politisk, ikke faglig, styrt

Ap, Sp, og SV stemte imot KRLE-endringene i KUF-komiteen på torsdag. De mener det å tallfeste hvor mye tid som skal brukes på kristendom bryter med prinsippet i Kunnskapsløftet om at det er opp til læreren å organisere undervisningen i tråd med kompetansekravene i det enkelte faget.

– Tidsbruken i faget bør være begrunnet i en pedagogisk vurdering og ikke en politisk markering. Dagens ordlyd i læreplanen er tilstrekkelig for å reflektere kristendommens plass i det norske samfunnet, mener Ap, Sp og SV.

Representanten fra SV, Torgeir Knag Fylkesnes, legger for egen del til at det er en feilprioritering å øke vekten på kristendomsundervisning.

– Det betyr at det blir mindre tid til andre viktige tema i RLE-faget. Det finnes ingen faglige råd som støtter en slik omlegging. Dette er en politisk styrt omprioritering, som ikke har grunnlag i faglige råd. Det er en helt uakseptabel måte å drive fagutvikling på, slo Knag Fylkesnes fast i KUF-komiteen.

Siste nytt i Nyheter

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

 
Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Annonse
Annonse
Annonse