KRL-forkjempere hardt ut mot KrF

Disse fem har lite til overs for Krfs "KRLE-fag". Fra venstre: Geir Afdal, Erling Pettersen, Peder Gravem, Oddrun Marie Hovde Bråten og Sidsel Lied.

KRL-forkjempere hardt ut mot KrF

Flere av dem som kan betegnes som «KRL-fagets foreldre» går hardt ut mot KrFs og den blåblå regjeringens «KRLE-fag» og krav om å innføre minst 55 prosent kristendom.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.10.2013 kl 13:22

Se bildet større

Kritikken kommer fram i en kronikk som stod på trykk i papirutgaven til Klassekampen på tirsdag. Fritanke.no har fått tillatelse til å legge den ut på nettet. Les kronikken her (pdf).

Se bildet større

Biskop i Den norske kirke, Atle Sommerfeldt, (t.h.) er uenig med sin bispekollega Erling Pettersen og de fire andre kronikkforfatterne. Han støtter Dagrun Eriksen og KrFs linje om å "få K-en tilbake i RLE-faget" og innføre et krav om minst 55 prosent kristendom.

Her ser vi Sommerfeldt sammen med Dagrun Eriksen i debatten på NRK1 for en uke siden.

Flere av dem som trolig forårsaket ganske mange oppgitte stønn og sukk i Human-Etisk Forbund mens rettssakene rundt KRL-faget pågikk som verst, går nå hardt ut mot planene om å gjeninnføre K-en i skolens religions- og livssynsfag, samt gjeninnføre det gamle KRL-fagets krav om minst 55 prosent kristendom.

– Vi frykter at denne endringen og de reaksjonene som nå følger, resulterer i en diskusjon om fagets legitimitet på feil premisser. Dette vil kunne føre til en ødeleggende skyttergravskrig, heter det i en kronikk med tittelen «KrFs kunststykke» i Klassekampen, publisert på tirsdag.

De fem forfatterne er:

  • Peder Gravem, professor emeritus i KRL, Det teologiske menighetsfakultet
  • Erling Pettersen, biskop i Stavanger bispedømme, Den norske kirke
  • Geir Afdal, professor i religionspedagogikk, Det teologiske mnighetsfakultet
  • Oddrun Marie Hovde Bråten, førsteamanuensis RLE, Høgskolen i Sør-Trøndelag,
  • Sidsel Lied, professor i RLE, Høgskolen i Hedmark

Kronikkforfatterne karakteriserer planene om å endre RLE-faget som en «skivebom» og frykter at endringsplanene vil skade et fag som fagfolk både i høyere utdanning og grunnskole har arbeidet hardt for å videreutvikle og styrke.

– Vi frykter at denne endringen og de reaksjonene som nå følger, resulterer i en diskusjon om fagets legitimitet på feil premisser. Det er ikke en ny «K» RLE-faget trenger. K-en er en skivebom. Det er lærerutdanningen det bør legges vekt på! heter i utspillet.

– Å velge RLE-faget som kampområde for religionspolitikk, vil kunne provosere fram en ødeleggende skyttergravskrig.

– En oppvisning i mislykket symbolpolitikk

Gravem, Pettersen, Afdal, Bråten og Lied slår fast i ingressen at KrFs linje i denne saken er «en ren oppvisning i mislykket symbolpolitikk». Det fem mener også at forslaget slår inn åpne dører, ettersom det allerede sies i læreplanen at kristendommen skal ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet, samt at det spesifiseres hva elevene skal lære om kristendom.

De presiserer at det er en vanlig måte å strukturere en læreplan på, at man sier hva som skal læres, og så får det være opp til læreren å velge hvordan målene skal nås. Dette prinsippet overstyres nå av KrF på en helt unødvendig måte som kan true og skade faget, mener de fem KRL-nestorene.

De slår fast at skolens religions- og livssynsfag, i et moderne Norge, må samle elevene på tvers, og gi dem forståelse, innsikt og respekt i hverandres tradisjoner og ståsted. De viser til tidligere tiders oppdelte livssynsundervisning, og konstaterer at dette ikke er noe man ønsker seg tilbake til.

– Å velge RLE-faget som kampområde for religionspolitikk, vil kunne provosere fram en ødeleggende skyttergravskrig på bekostning av en fortsatt konsentrasjon om utviklingen av faget til beste for skolens elever, skriver de fem.

– KRLE er kun en presisering

Biskop Atle Sommerfeldt er ikke like bekymret som de fem kronikkskribentene på at KRLE-faget vil skape uro. Han tror at hvis folk bare skjønner hva dette egentlig dreier seg om, så blir det ro.

Han fyrer også av mot Human-Etisk Forbund, og spør om forbundet egentlig ønsker seg et fag helt uten kristendom. Han tror også det å føye til en K i navnet kan være nødvendig for å få HEF til å skjønne at det faktisk er kristendommen som skal være dominerende i faget.

Les intervjuet med Sommerfeldt her

Siste nytt i Nyheter

Sterk nedgang for alternativ behandling i Norge

Andelen i befolkningen som sier de har brukt de seks vanligste behandlingsformene ble i gjennomsnitt halvert mellom 2014 og 2016.

Mener økonomisjefen tar feil om forlagets økonomi

– Nei, det er ikke på noe tidspunkt tatt ut utbytte av forlagets overskudd. Forlagssjef Bente Pihlstrøm i Humanist Forlag reagerer på flere av påstandene fra HEFs økonomisjef.

Islamsk Råd foreslo selv å ta en pause fra STL

STL har kommet med skarp kritikk av IRN og skal ha fremmet et forslag om suspensjon fra rådet. Men i STLs rådsmøte i går kveld var det IRN selv som foreslo at de tar en pause.

 
Frykter Humanist forlag ryker hvis konfirmasjonsbok kuttes

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund skal fredag ta stilling til om humanistiske konfirmanter fortsatt skal få en bok som del av kurset - en utgivelse som er Humanist Forlags finansielle fundament.

– Hva er det Human-Etisk Forbund tenker på?

– For oss i Foreningen Skepsis er Humanist Forlag viktig, men som HEF-medlem kan jeg ikke skjønne at det ikke er minst like viktig for Human-Etisk Forbund å beholde et forlag med sitt verdigrunnlag, sier Christopher Dragnes Norderhaug.

Mener homøopati i Norge er hardt rammet av skepsis

En «religiøs og naiv tiltro til vitenskap» har fått fotfeste i Norge, mener daglig leder i Norges Naturmedisinsentral. I tillegg har staten gjort det vanskeligere å få tak i homøopatiske midler.